Rundhus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rundhus er en type bolighus med et sirkulær plan, opprinnelige bygget i vestlige Europa før den romerske okkupasjonen. Veggene var enten gjort av stein eller av trestokker som var knyttet sammen av panaler gjort av kvistflettverk og mørtel, og hadde et konisk (kjegleformet) tak av strå. Rundhus kunne være små som mindre enn 5 meter i diameter til over 15 meter eller større. I moderne tid, mot slutten av 1900-tallet, har moderne design av rundhus vært økologisk bygget ved å benytte teknikker som mørtel, favneved eller halmstråvegger og tilsvarende grønne tak. I førhistorisk tid var de tilsvarende nordeuropeiske boligene avlange, derav kalt langhus. De nordboere fra eksempelvis Norge som bosatte seg på De britiske øyer tenderte i begynnelsen til å bygge slik de var vant til, og flere steder kan man derfor se hvor det har vært norrøne beboere kontra den stedlige og opprinnelige innbyggerne.