SS-Verfügungstruppe

SS-Verfügungstruppe (Kampstøttestyrke) (forkortet: SS-VT) var kampdivisjoner i Schutzstaffel, og hadde fått en opplæring i henhold til de krav som gjaldt i den regulære tyske hæren Wehrmacht. Disse enhetene var forløperen til det senere Waffen-SS.^[1]

Historie

24. september 1934 ble det opprettet en militær gruppe innen Schutzstaffel, basert på en rekke nazistiske og ytterliggående paramilitære grupper, kjent som SS-Sonderkommandos og vaktstyrken ved hovedkontoret (SS-Stabswache). Den nye gruppen fikk opplæring og trening som tilfredsstilte de krav som ble stilt til infanteriet i Wehrmacht, og søkte slik å imøtekomme den skepsis mot dem som hadde vært i fagmilitære kretser. Enheten ble ikke inkorporert verken i det væpnede politiet eller satt under ordinær militær kommando, men sto til direkte disposisjon for der Führer i både krig og fred. Eksistensen av SS-Verfügungstruppe (kjent som SS-VT) ble offisielt kunngjort 16. mars 1935 og de øvet sammen med Hitlers personlige vaktstyrke Leibstandarte-SS Adolf Hitler.

Deler av SS-VT tjenestegjorde sammen med Wehrmacht under okkupasjonen av Østerrike, Sudetenland og Tsjekkoslovakia, deltok i felttoget i Polen i 1939 og felttoget i vest i 1940. Med utgangspunkt i SS-VT og de gruppene som inngikk i denne styrken, ble de ulike Waffen-SS enhetene opprettet gjennom hele andre verdenskrig, benevnelsen Waffen-SS ble ikke benyttet før Hitler gjorde dette i en tale i juli 1940.

Fram til krigen startet var SS delt inn i to hoveddeler: Allgemeine-SS (Det alminnelige SS) og Waffen-SS (Det væpnede SS).

Waffen-SS var delt inn i tre undergrupper

• Hitlers personlige vaktstyrke (tysk: Leibstandarte SS Adolf Hitler).
• Dødninghodeavdelingen(tysk: Totenkopfverbände) som administrerte konsentrasjonsleirene.
• Kampstøttestyrken, (tysk: Verfügungstruppe), som de senere Waffen-SS-divisjonene utviklet seg fra.

I 1941 kunngjorde SS-sjefen Heinrich Himmler at ytterligere Waffen-SS Verfügungstruppe enheter ville bli etablert med styrker bestående av andre nasjonaliteter enn tyske statsborgere. Med dette ønsket en å få et større tilfang av soldater fra de okkuperte landene. I første omgang ble det stilt krav til «arisk» bakgrunn, og hovedfokus ble rettet mot folk fra Skandinavia, Nederland og Flandern, men dette kravet gikk en snart bort fra.

Referanser

1. Waffen-SS i Encyclopædia Britannica

Portal: Andre verdenskrig