Saba
From Wikipedia, the free encyclopedia
Saba (hebraisk: שבא, Šeḇā; arabisk: سبأ, Sabāʾ; gammel sørarabisk: ; geez: ሳባ, Saba) er et oldtidsrike nevnt i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og i Koranen. Saba er med i jødiske, muslimske og kristne tradisjoner, særskilt i tradisjonen til den etiopisk-ortodokse kirke. Det var her den bibelske «dronningen av Saba» kom fra, som ikke er navngitt i Bibelen, men får navnene Makeda på etiopisk og Bilqīs i arabisk tradisjon. Ifølge den jødisk-romerske historikeren Josefus (død ca. 100 e.Kr.) var det også hjemmet til den bibelske «prinsesse Tharbis» som det ble sagt å ha vært den første hustreuen til Moses da han fortsatt var en fyrste i Egypt.
Det er konkurrerende påstander om hvor dette riket var, med moderne forskere som plasserer det i sørlige regionene av den arabiske halvøy og ved Afrikas Horn.
Encyclopedia Britannica hevder at den bibelske fortellingen om kongeriket var basert på den eldgamle sivilisasjonen Saba (gammel sør-arabisk: 𐩪𐩨𐩱 S-b-ʾ) i sørlige Arabia.[1] Dette synet er gjentatt av Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman som skriver at «det sabaiske riket begynte å blomstre først fra det åttende århundre f.Kr. og framover» og at historien om Salomo og dronningen av Saba er «en anakronistisk scene fra det syvende århundre ment å legitimere deltakelse av Judea i den lukrative arabiske handelen».[2]