![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a2/Schiehallion_01.jpg/640px-Schiehallion_01.jpg&w=640&q=50)
Schiehallion-eksperimentet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Schiehallion-eksperimentet var et eksperiment som ble gjennomført i det 18. århundre for å bestemme Jordens midlere tetthet. Med finansiering fra Royal Society ble forsøket gjennomført sommeren 1774 ved fjellet Schiehallion i Perthshire i Skottland.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a2/Schiehallion_01.jpg/640px-Schiehallion_01.jpg)
Forsøket innebar måling av meget små forskyvinger av en pendel på grunn av gravitasjonspåvirkning fra et nærliggende fjell. Schiehallion ble betraktet som en ideell plassering etter at en hadde lett etter passende kandidater. Dette på grunn av fjellets isolerte plassering uten andre nærliggende og forstyrrende fjell og den nær symmetriske formen som gjorde det lettere å beregne fjellet antatte tyngdepunkt og masse.
Eksperimentet var tidligere vurdert, men forkastet, av Isaac Newton som en demonstrasjon av hans teori om generell gravitasjon. Likevel var det en rekke vitenskapsmenn, særlig hoffastronom (Astronomer Royal) Nevil Maskelyne, som mente at effekten ville være målbar og påtok seg å gjennomføre forsøket. Pendelens utsving er bestemt av forholdet mellom den samlede masse av jorden og av det aktuelle fjellet. Mao. dersom en kunne bestemme massen og massens senter for Schiehallion kunne en beregne Jordens masse. Når denne er kjent, kan en også beregne tilnærmede verdier for massen til andre planeter, deres måner og solens masse. Tidligere hadde en bare en formening om deres relative masser. Som en sideeffekt ville en kunne bidra til å kartlegge fjellet og fastslå dets koter.