Isaac Newton
britisk fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Isaac Newton (født 25. desember 1642jul./ 4. januar 1643greg., død 20. mars 1726jul./ 31. mars 1727greg.) [24] var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof. Han blir betraktet som en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere.
Isaac Newton | |||
---|---|---|---|
Født | 25. des. 1642[1][2][3][4] Woolsthorpe Manor (Kongeriket England, Lincolnshire)[5] Woolsthorpe-by-Colsterworth (Kongeriket England, Lincolnshire)[6][4] | ||
Død | 20. mars 1727[1][2][7][8] (84 år) Kensington (Kongeriket Storbritannia)[9] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, filosof | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | The King's School, Grantham (1655–1659)[6] Trinity College (1661–1665) (akademisk grad: bachelorgrad)[6][4][10] Trinity College (1667–1668) (akademisk grad: Master of Arts)[6] University of Cambridge[11] | ||
Far | Isaac Newton sr.[12][6][13] | ||
Mor | Hannah Ayscough[12][6] | ||
Parti | Whig | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England[6][14] Kongeriket Storbritannia[6][15] Storbritannia[16] | ||
Gravlagt | Westminster Abbey[17] | ||
Medlem av | Royal Society (1672–) (Fellow of the Royal Society)[18][4] | ||
Utmerkelser | Knight Bachelor (1705)[6][4] | ||
Arbeidssted | University of Cambridge Royal Society | ||
Fagfelt | Fysikk,[19][20][21] mekanikk,[19][21] matematikk,[19][21] astronomi,[19][21] naturvitenskap,[21] himmelmekanikk,[21] gravitasjon,[21] optikk,[21] matematisk analyse, bevegelsesmengde[22] | ||
Doktorgrads- veileder | Isaac Barrow | ||
Doktorgrads- studenter | Roger Cotes William Whiston John Wickins[23] Humphrey Newton[23] | ||
Kjent for | Philosophiæ naturalis principia mathematica Method of Fluxions Opticks | ||
Influert av | Nicolas Fatio de Duillier | ||
Signatur | |||
Hans hovedverk, Philosophiae Naturalis Principia Mathematica (ofte bare kalt Principia), ble publisert i 1687. Gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut fra Keplers lover for planetenes bevegelser, og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i matematikken, og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse (ofte kalt kalkulus). I hovedverket hadde Newton også teorien om at jorden var noe flatklemt rundt ved polene, siden jorden roterer rundt siden egen akse. Da mente han at rotasjonskraften ville trekke ekvatorområdene noe ut fra sentrum, og denne kraften ville avta mot polene. Dette ble senere bevist helt nøyaktig av Struves meridianbue.