Sions vises protokoller
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sions vises protokoller (moderne russisk rettskriving: Протоколы Сионских мудрецов eller Сионские Протоколы) er et forfalsket tekstdokument[1] i form av en angivelig hemmelig møteprotokoll fra den første sionistkongressen i Basel i 1897. Det falske referatet beskriver jødiske lederes påståtte plan for å kontrollere politikk, media og finans, og skape krig og revolusjon, for til sist å oppnå jødisk verdensherredømme. Antisemitter har brukt teksten som «bevis» i kampen mot jødenes innbilte sammensvergelser og samfunnsødeleggede maktambisjoner, og som grunnlag for forfølgelser og folkemord på jøder. Innholdet i «protokollene» har også inspirert moderne konspirasjonsteorier om samfunnseliters hemmelige planer for «globalisme» og annet.
«Protokollene» ble utgitt i sin helhet for første gang i 1903 i den russiske avisen Znamya («Banneret»). I 1905 kom den versjonen som etter hvert gikk sin seiersgang internasjonalt, i en antijudaistisk bok om Antikrist og Satan skrevet av den kristne mystikeren Sergej Nilus. I 1911 ble denne teksten publisert som selvstendig hefte. Verket ble deretter oversatt til flere språk og fikk stor spredning og betydning for synet på jødene i mellomkrigstiden.
Forfalskningen ble første gang utgitt i Norge i 1920 med tittelen Den Nye Verdenskeiser. Zions Lærde Ældstes Protokoller.[2]
Sions vises protokoller er et tidvis ordrett plagiat av tekster og ideer lånt, bearbeidet og utviklet fra franske og prøyssiske romaner som kom på 1850- og 1860-tallet. Opprinnelig handlet det om konspiratoriske jesuitter, siden om samfunnskritisk satire uten tanke på rase eller religion, men snart om ekstrem antisemittisme. Selve «Protokollene» ble først formidlet som pamflett i Det russiske keiserriket på 1870-tallet, så gjentatt på 1890-tallet da Okhrana, Russlands hemmelige politi, utnyttet det antisionistiske innholdet i en svertekampanje mot moderne reformbevegelser. Jødene ble dermed gjort til syndebukker for revolusjon og arbeiderbevegelse, liberalisme, humanisme, demokrati, sekularisering (avkristning) og andre moderniteter som undergravde den tradisjonelle makten til tsarveldet og kirken.
Sions vises protokoller ble endelig avslørt som en bløff i en artikkelserie i londonavisen The Times i 1921.[3] Likevel presenterte tyske nasjonalsosialister verket i skolene i det tredje riket på 1930-tallet. «Protokollene» ble også brukt til å legitimere holocaust, masseutryddelse av jøder under andre verdenskrig. Den falske teksten har fortsatt politisk kraft, særlig i Midtøsten i konflikten mellom arabiske grupperinger og jøder i Israel. Sions vises protokoller blir også brukt av nynazister for å rettferdiggjøre jødehat og nazisme i dagens samfunn.