Slaget ved Boyne
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Boyne (irsk: Cath na Bóinne) ble utkjempet i 1690 mellom to rivaliserende tronpretendenter til den britiske tronen: den katolske kong Jakob og den protestantiske kong Vilhelm (som avsatte Jakob i 1688 under den ærerike revolusjon). Slaget ble utkjempet ved elven Boyne i nærheten av Drogheda ved østkysten av Irland. Slaget, som ble vunnet av Vilhelm, ble et vendepunkt i Jakobs ikke suksessfulle forsøk på å gjenvinne tronen og til sist bidro til å sikre kontinuiteten for den protestantiske herredømmet på Irland.
Slaget ved Boyne | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Vilhelmskrigen i Irland | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Vilhelm av Oranien | Jakob II av England | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Vilhelm | Jakob | ||||||
Styrker | |||||||
36 000 irske protestanter, engelskmenn, nederlendere | 25 000, herav 19 000 irske katolikker 6 000 franskmenn | ||||||
Tap | |||||||
ca. 750 | ca. 1500 | ||||||
Slaget ble utkjempet den 1. juli 1690 i «gammel stil» (juliansk kalender. Det tilsvarte 11. juli i «ny stil» (gregoriansk) kalender, skjønt i dag er minnemarkeringen av slaget holdt den 12. juli.[1] Vilhelms styrker beseiret Jakobs hær som besto hovedsakelig av ikke opplærte rekrutter.