Slaget ved Crécy
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Crécy (moderne fransk: la Bataille de Crécy, moderne engelsk: Battle of Crécy, på engelsk også stavet Cressy) var et av de viktigste slagene under hundreårskrigen og ble utkjempet av en hovedsakelig engelsk-walisisk hær kommandert av kong Edvard III av England og en større fransk hær støttet av genovesiske armbrøstskyttere kommandert av kong Filip VI av Frankrike 26. august 1346 nær Crécy-en-Ponthieu nord i Frankrike.
Bataille de Crécy | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Hundreårskrigen | |||||||
Slaget ved Crécy illustrert i en utgave av Jean Froissarts Krøniker fra 1400-tallet. Kartet under viser de engelske (blått) og franske (rødt) stillingene i slaget. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
England Allierte riddere fra Det tysk-romerske rike og Danmark | Frankrike Genovesiske leiesoldater Navarra Bøhmen Mallorca | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Edvard III av England Edvard, den svarte prins John Chandos | Filip VI av Frankrike Johan av Böhmen Karl II av Alençon | ||||||
Styrker | |||||||
~8-16.000 mann
| ~24-40.000
| ||||||
Tap | |||||||
Liten, minst et par hundre døde (inkludert to riddere) | ~6-30.000 døde og sårede
| ||||||
Kombinasjonen av nye våpen, det ble brukt kanoner kanskje for første gang i et europeisk slag, og taktikker har fått mange historikere til å regne dette slaget som begynnelsen på slutten til det klassiske ridderskapet.[trenger referanse] Den engelske hæren brukte hovedsakelig langbueskyttere mot de franske tunge kavaleristene og armbrøstskytterne, og deres bruk av taktikk og overlegne våpen sikret dem en knusende seier i slaget. Dette var den første av de tre store engelske seirene under hundreårskrigen. De to andre var slagene ved Poitiers i 1356 og Azincourt i 1415.