From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Longue-Pointe ble utkjempet 24. september 1775 under den amerikanske uavhengighetskrigen og var en britisk seier. En avdeling av general Montgomerys hær under Ethan Allen ble beseiret av Quebec–militsen utenfor portene til Montréal.
Slaget ved Longue-Pointe | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
USA | Storbritannia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Ethan Allen | Guy Carleton | ||||||
Styrker | |||||||
200 regulære soldater og militsmenn | 30 regulære soldater 230 militsmenn | ||||||
Tap | |||||||
200 døde, sårede eller tatt til fange | Ukjent |
Invasjonen av Canada, 1775–76 |
---|
Ticonderoga – Crown Point – Longue-Pointe – Fort St. Jean – Quebec - Les Cédres – Vaudreuil – Trois-Riviéres – Valcour Bay – Fort Cumberland |
Allens mål var å sikre bredden til St. Lawrence-elva og å forhindre britenes general Carleton i å forsøke å skaffe seg hjelp fra Fort St. Jean under beleiringen av Montgomery. Amerikanerne handlet på dårlig etterretning og bestemte seg for å angripe selve Montreal.
De ble møtt på slagmarken av en styrke av milits og britiske soldater. Allens menn som ble truffet av skuddsalver, brøtt nesten umiddelbart sammen. Allen overgav seg og ble tatt til fange.
Dette mislykkede angrepet på Montreal førte til full mobilisering av den lokale militsen som snart talte 2000 menn. Men Carleton nektet fremdeles å organisere hjelp fra Fort St. Jean. Militsen var oppgitt og oppløste seg snart for å ta seg av innhøstningen, og Carleton trakk seg tilbake til Québec by. I november okkuperte Montgomery Montreal uten et skudd.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.