Québec (by)

Québec er hovedstaden i den canadiske provinsen Québec. Quebécs gamle bydel (Vieux Québec), som er den eneste bevarte nordamerikanske festningsbyen nord for Mexico, ble utnevnt til å være en del av verdens kulturarv av UNESCO i 1985. Etter en sammenslåing med flere tidligere forsteder i 2002, har selve byen 507 986 innbyggere, mens tettstedet har 710 700 innbyggere (2004).

Québec
Land		Canada
Provins		Québec
Ligger ved		Rivière Saint-Charles St. Lawrence (retning ut fra posisjon: sør) Rivière du Berger
Grunnlagt		3. juli 1608
Oppkalt etter		Quebec City–Lévis narrows
Tidssone		UTC-5
Retningsnummer		418
Areal		542,71 km²
Befolkning		516 622 (2011)
Bef.tetthet		951,93 innb./km²
Høyde o.h.		98 meter
Nettside		www.ville.quebec.qc.ca/
Politikk
Borgermester		Régis Labeaume
Posisjonskart Québec Québec (Québec)
Québec 46°48′58″N 71°13′27″V
Québec på Commons

Historie

Québec er den nest eldste europeiske bosetningen i Nord-Amerika fortsatt i bruk, etter St. Augustine i Florida (opprinnelig spansk). Den ble grunnlagt av Samuel de Champlain i 1608^[1] der det tidligere var en innfødt boplass kalt Stadacona. Navnet Canada refererer til denne boplassen (kanata er et indiansk ord for landsby).

Québec ble okkupert av britene i 1629, og de holdt byen til 1632. Da byen igjen kom på franske hender, ble de omfattende festningsverkene påbegynt. Den franske kolonien «La Nouvelle France», Ny-Frankrike, lå nemlig i langvarig konflikt med de britiske koloniene langs østkysten av kontinentet.

Slaget på Abrahamsslettene (Plaines d'Abram) ble utkjempet utenfor Québecs murer under sjuårskrigen i 1759. Under dette slaget bekjempet britiske tropper, ledet av general James Wolfe, den franske generalen Louis-Joseph de Montcalm, og inntok byen. I 1763 avsto Frankrike «Ny-Frankrike» (Nouvelle France) til Storbritannia.

I løpet av den amerikanske revolusjon ble garnisonen i Quebec angrepet av amerikanske tropper i slaget om Quebec (1775). Amerikanerne tapte slaget, og med det også håpet om at Canada også ville gjøre opprør mot britene.

Generalmajor Isaac Brook forsterket byens murer og bygde et artilleribatteri før den britisk-amerikanske krigen i 1812.

Quebec var Canadas hovedstad fra 1859 til 1865, og med det den siste hovedstaden før Ottawa.

Språk

I canadisk sammenheng er Québec blant de mest homogene byene språkmessig, og 96 % av befolkningen har fransk som morsmål. De fleste av de øvrige er immigranter fra hele verden som kalles allophones (øvrige språk, altså verken engelsk eller fransk), mens det bare er en liten gruppe som snakker engelsk som morsmål. Besøkende vil imidlertid oppdage at engelskkunnskapene er relativt gode i befolkningen.

Severdigheter (utvalg)

Panoramabilde over Québec

Byen Québec er et av de største reisemålene i Canada, og blant de få byene hvor man får en følelse av historie.

Gamlebyen er omgitt av solide murer og bastioner som er bevart intakte, og mesteparten av husene innenfor murene stammer fra den franske perioden, mens resten er fra tiden rett etter den engelske erobringen. Indre by er inndelt i Haute ville, Øvrebyen, og Basse ville, Nedrebyen. Øvrebyen domineres av det historiske hotellet Hôtel Frontenac, og her finnes historiske severdigheter som Basilique Notre Dame du Québec, med røtter tilbake til 1600-tallet, samt ursulinerklosteret og flere museer. I Basse-Ville finner man kirken Notre Dame des Victoires fra 1688, som regnes som den eldste kirken i Canada. En lang rekke restauranter, butikker og utesteder henvender seg til den store strømmen av turister til byen, samt til byens store studentbefolkning.

Vennskapsbyer

Siden 1956 har Québec vært vennskapsby med Calgary, som ligger i den canadiske provinsen Alberta.^[2]

I 1962 inngikk Québec sin første tilsvarende avtale med en by utenfor Canada, da byen ble vennskapsby med den franske byen Bordeaux.^[2][3]

Québec har også inngått slike avtaler med andre byer i renes løp, men disse avtalene har enten opphørt eller blitt satt på sidelinjen, etter en gjennomgang som den sittende administrasjonen i Québec gjorde i 2012^[2][4]:

• 1999: avtale med Namur, Belgia^[2][5]
• 2001: avtale med Xi'an, Kina^[4]
• 2002: avtale med Guanajuato, Mexico^[4]
• 2005: avtale med Hué, Vietnam^[4]
• 2002: avtale med Liège, Belgia^[4]
• 2003: Paris, Frankrike^[4]
• 2000: Ouagadougou, Burkina Faso^[4]
• 1991: departementet Rhône, Frankrike
• 2002: St. Petersburg, Russland^[4]
• ?: avtale med Dinan, Frankrike