Slaget ved Salamis
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen. Slaget markerte høydepunktet i den andre persiske invasjonen av Hellas som hadde begynt i 480 f.Kr.
Slaget ved Salamis | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Perserkrigene | |||||||
Gresk trireme, båt som ble brukt under slaget | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Greske bystater | Persia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Eurybiades av Sparta Themistokles av Aten Adeimantus av Korint Aristeides av Aten | Xerxes I Ariamenes † | ||||||
Styrker | |||||||
371 skip | 1207 skip | ||||||
Tap | |||||||
ukjent | ukjent | ||||||
Perserkrigene |
---|
Efesos – Lade – Marathon – Thermopylene – Artemision – Salamis – Plataiai – Mykale – Eurymedon – Kypros |
For å hindre den persiske frammarsjen blokkerte en liten styrke med grekere passet ved Thermopylene mens en athenskdominert allierte flåte gikk i kamp med den persiske flåten i det nærliggende stredet ved Artemision. I det påfølgende slaget ved Thermopylene ble den greske hæren utslettet mens i slaget ved Artemision, som etter tradisjonen skjedde samme dag, fikk grekerne store tap og trakk seg tilbake. Det gjorde det mulig for perserne å erobre Boiotia og Attika. De allierte grekerne forberedte seg å forsvare Korinteidet mens deres flåte trakk seg tilbake til den nærliggende øya Salamis.
Selv om de greske allierte i stor grad var underlegen i antall, ble de overtalt av den athenske hærføreren Themistokles til å gå i kamp mot den persiske flåten igjen i håp om at en mulig seier ville forhindre angrep på Peloponnes. Den persiske kongen Xerxes ivret også etter et avgjørende slag. Som et resultat av utflukt fra Themistokles' andel, seilte den persiske flåten inn i stredet ved Salamis og forsøkte å blokkere begge ankomstene. I de trange forholdene til stredet var det store persiske antallet en aktiv hindring da skipene strevet med å manøvre og ble uorganisert. Grekerne grep anledningen, dannet en linje og vant en avgjørende seier.
Som et resultat av den greske seieren trakk Xerxes seg tilbake til Asia med det meste av hæren og overlot til hærføreren Mardonios å fortsette erobringen av Hellas. Det påfølgende året ble den gjenværende persiske hæren avgjørende beseiret i slaget ved Plataiai og den persiske flåten gikk på et nederlag i slaget ved Mykale. I tiden etter gjorde perserne ingen flere forsøk på å erobre det greske fastlandet. Disse slagene ved Salamis og Plataiai markerte et vendepunkt i krigene mellom Hellas og Persia; fra da av var de greske bystatene som ble den angripende part. Et antall historikere mener at en persisk seier ved Salamis ville ha ført til en lammelse av utviklingen av antikkens Hellas, og i forlengelsen også den vestlige sivilisasjon, og det har ført til konklusjonen at Salamis er et av de mest betydningsfulle sjøslag i historien.[1]