Slaget ved Valmy
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Valmy den 20. september 1792 markerte vendepunktet i den første koalisjonskrigen, og kalles i Frankrike ofte seieren ved Valmy fordi de allierte østerrikske og prøyssiske hærene trakk seg tilbake, eller kanonaden ved Valmy fordi det egentlig aldri kom til noen kamphandlinger.[1] Valmy er likevel ett av verdenshistoriens helt avgjørende slag. Hadde ikke de to allierte hærene trukket seg uforklarlig tilbake, ville veien til Paris ligget åpen for dem, og den franske revolusjon trolig blitt avbrutt fra starten av.[2]
Slaget ved Valmy | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Første koalisjonskrig | |||||||
Slaget ved Valmy | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Frankrike | Preussen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
C.F. Dumouriez F.C. Kellermann | Hertugen av Braunschweig | ||||||
Styrker | |||||||
47 000 | 35 000 | ||||||
Tap | |||||||
300 | 184 |
Valmy[3] er en fransk småby et par hundre km øst for Paris. Her støtte den franske revolusjonshæren - rundt 95.000 utrente, dårlig utrustede frivillige - sammen med de allierte prøyssisk-østerrikske hærene, ialt rundt 160.000 veltrente soldater under ledelse av den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm 2., brorsønnen til Fredrik den store. Goethe var til stede i følget til hertug Karl August av Weimar,[1] og skal ha sagt: «Fra og med her og nå begynner en ny æra i verdens historie, og dere kan alle si at dere var til stede ved fødselen.» Alt dagen etter trådte nasjonalforsamlingen sammen i Paris, avskaffet monarkiet og innførte republikk.[4]