![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Socrates_Louvre.jpg/640px-Socrates_Louvre.jpg&w=640&q=50)
Sokrates’ forsvarstale
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sokrates forsvarstale, også kalt Apologien (gammelgresk: Ἀπολογία Σωκράτους; latin: Apologia Socratis) er et skriftstykke av den greske filosofen Platon (lagt i munnen på hans lærer Sokrates), som vedrører rettssaken mot og henrettelsen av Sokrates i 399 f.Kr., og særlig, som tittelen antyder, hans tale til sitt eget forsvar. Apologien anses generelt for å være en forholdsvis tro gjengivelse av begivenhetenes gang, og derfor en pålitelig kilde til den historiske person Sokrates.[1] Derimot er det antatt at Platon i mange av sine senere dialoger, i forskjellig grad bare benyttet Sokrates som et talerør for å uttrykke sin egen filosofi.[2]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a4/Socrates_Louvre.jpg/640px-Socrates_Louvre.jpg)
Spesielt er Sokrates apologi et forsvar mot anklagene om å «forderve ungdommen» og «ikke tro på gudene som byen tror på, men på andre daimonia som er nye» for Athen (24b).[3] De primære kildene om rettssaken og døden til filosofen Sokrates, er Platons apologi som skildrer rettssaken, og er en av fire sokratiske dialoger, sammen med Eutyfron, Faidon og Kriton, der Platon beskriver Sokrates’ siste dager.[4]
Anklagerne het Meletos, Anytos og Lykon. Sokrates ble funnet skyldig i anklagene og dømt til døden ved å tømme giftbegeret.