Sommer-OL 2012
de 30. olympiske sommerleker, avholdt i London i 2012 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sommer-OL 2012, de 30. olympiske sommerleker, ble arrangert i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012.[2] Den første øvelsen, gruppespillet i kvinnenes fotballturnering, begynte 25. juli på Millennium Stadium i Cardiff, før åpningsseremonien den 27. juli.[3][4] Mer enn 10 000 utøvere fra 204 nasjonale olympiske komiteer deltok under lekene.[5]
London 2012 De 30. olympiske sommerleker | |||
---|---|---|---|
Vertsnasjon | Storbritannia | ||
Deltagernasjoner | 204 | ||
Utøvere | 10 768 (5992 menn og 4776 kvinner) | ||
Idretter | 26 | ||
Øvelser | 302 | ||
Åpningsseremoni | 27. juli 2012 | ||
Avslutningsseremoni | 12. august 2012 | ||
Offisielt åpnet av | Elisabeth II av Storbritannia | ||
Ildtenner(e) |
| ||
Deltagernes ed | Sarah Stevenson | ||
Dommernes ed | Miki Basi | ||
Åpningsstadion | Olympiastadion | ||
← Forrige | |||
Beijing 2008 | |||
Neste → | |||
Rio de Janeiro 2016 |
Londons kandidatur ble frontet av den tidligere friidrettsutøveren Sebastian Coe og Londons daværende borgermester Ken Livingstone, og London ble valgt som vertsby den 6. juli 2005 under IOK-konferansen i Singapore. London ble med dette den første byen til å arrangere OL tre ganger,[6] etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948.[7][8]
Anleggsarbeidene i forkant av lekene innebar betydelige utbygginger, med ambisjoner om bærekraftig utvikling.[9] Et viktig anlegg var en ny 200 hektar stor olympisk park som ble bygget på et tidligere industriområde i Stratford i Øst-London.[10] Lekene benyttet seg også av arenaer som allerede eksisterte før søknaden.[11]
Under lekene ble Michael Phelps den mest dekorerte olympiske utøveren i historien etter å ha vunnet sin 22. medalje.[12] Saudi-Arabia, Qatar og Brunei sendte kvinnelige utøvere for første gang, slik at samtlige nasjoner nå har sendt kvinnelige utøvere til minst ett OL.[13] Kvinner fikk også for første gang delta i boksing, noe som gjorde at dette OL ble det første der hver eneste sport hadde kvinnelige deltakere.[14]
Norge dro fra London med fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som også tok gull under Sommer-OL 2004,[15] og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball forsvarte gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nærme medalje, var blant annet Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.