Sovende paragraf
lov eller regel som ikke blir brukt i praksis / From Wikipedia, the free encyclopedia
En sovende paragraf er en lovbestemmelse som ikke håndheves.[1] Som regel vil bestemmelsen ha blitt håndhevet i en tid etter at den ble vedtatt, men etter hvert som samfunnet har utviklet seg tilsier allmennhetens rettsforståelse at forholdet som rammes av lovbestemmelsen ikke bør sanksjoneres.[2] Slike lovbestemmelser kan også ha blitt vedtatt som en form for symbolhandling fra lovgivers side; lovbestemmelsen har i slike tilfeller blitt innført uten at det er tilsiktet at brudd på bestemmelsen skal føre til individuelle sanksjoner.[3]
Et eksempel på en tidligere sovende paragraf var den norske straffelovens § 213. Den forbød seksuell omgang mellom menn, og fra 1905 til 1950 ble 119 personer domfelt for brudd på den lovbestemmelsen. Fra 1950 til den ble opphevet den 21. april 1972 var bestemmelsen dermed sovende (forutsatt at det heller ikke ble innledet noen etterforskning eller iretteført noen saker etter denne paragrafen etter 1950).[4][5][6]
I noen europeiske land håndheves ikke lover som forbyr incest forutsatt at det foregår mellom to voksne som samtykker.[7]