From Wikipedia, the free encyclopedia
Starlink er en satellittkonstellasjon under utvikling av SpaceX. SpaceX startet å skyte opp Starlink-satellitter i 2019 og i august 2022 besto Starlink av omkring 2300 masseproduserte små satellitter i lav omløpsbane som kommuniserer med mottakere på bakken.[1] I juni 2022 gav Starlink internettilgang til over 500 000 abonnenter i 39 land. SpaceX mål er å levere internettoppkobling til hele planeten med et fullt utviklet nettverk med over 40 000 Starlink-satellitter.[2]
Uoversatt: Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk |
Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. artikkelen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. |
SpaceX har planer om å distribuere nesten 12 000 satellitter til tre ulike høyder i løpet av midten på 2020-årene. Det første steget består i å plassere cirka 1 600 satellitter i omløpsbaner på 550 kilometers høyde fulgt av omkring 2 800 på 1 150 kilometers høyde og 7 500 på 340 kilometers høyde.[3] Den sammenlagte kostnaden for å designe, bygge og skyte opp et slikt nettverk, er estimert til nesten 10 milliarder amerikanske dollar.[4][2]
Starlink-systemet er i prøvedrift fra 2019 og kan siden 2020 bookes av betalende abonnenter.
Det har blitt brukt ved ulike typer av katastrofer, der den eksisterende telekommunikasjons-infrastrukturen har vært ute av drift:
Satellittene veier 260 kilohver og tar imot data i fra Jorden i form av radiobølger. Disse kodes om til lyskoder som sendes videre som laserpulser mellom satellittene. Lys beveger seg i 1 080 000 000 km/h i rommets vakuum.[2]
SpaceX er ikke først ute med teknologien. År 2008 ble det sendt en satellitt opp i rommet for å levere Japan og Mikronesiaføderasjonen med bredbånd. Det som er nytt med Starlink er omfanget og overføringshastigheten. Tidligere prosjekter har bestått av færre satellitter, mens SpaceX mål er at danne et finmasket nett rundt jorden i en omløpsbane.[2]
Utviklingen ble startet 2015 og to prototypsatellitter ble skutt opp den 22 februar 2018. Testsatellittenes offisielle navn er Microsat-2a og Microsat-2b, men de har selv blitt ringt ”Tintin A” og ”Tintin B” av Elon Musk. En andre omgang testsatellitter og den første store oppskytingen av en bit av konstellasjonen ble lagd i mai 2019 når de første 60 operative satellittene ble skutt opp. Ifra og med september 2020 skyter SpaceX opp opp til 60 satellitter som gått, med sikte på at med hjelp av 1 440 satellitter gi nesten global service i slutet av 2021 eller 2022. SpaceX slapp en privat beta-servise i nordre USA og Canada i august 2020 med en offentlig beta som følger i november 2020, et servise som starter ved høye latituder mellom 44 ° og 52 ° nord. SpaceX slapp i Sverige først en offentlig beta i november 2021.[7]
Bekymringer har kommet over den langsiktige faren for romskrap som stammer fra at plassere tusentals satellitter i baner over 600 km, liksom den negative virkningen på optisk astronomi og radioastronomi på jorden. Som svar har SpaceX senket satellittbanene i Starlink til 550 km eller lavere og skutt opp prototypsatellitter med antireflekterende belegg og et experimentelt solskjul.
Den 24 mai 2019 skjøt SpaceX opp en første rakett med 60 satellitter ombord.[8] Deres ferd over himmelen kunne sees ifra jorden og forårsaket en vekt av UFO-rapporteringer.[2]
Andre satellittkonstellasjoner som er under utvikling for å levere hele planeten med internetoppkobling er Amazon Kuiper og OneWeb.
Første generasjon:
Phase | Group designation | Orbital shells | Orbital planes | Committed completion date | Deployed satellites
4 November 2023 | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Altitude
(km) |
Authorized satellites | Inclination | Count | Satellites
per |
Half | Full | Active | Decaying/
deorbited | ||
1 | Group 1 | 550 km (340 mi) | 1584 | 53.0° | 72 | 22 | March 2024 (aimed)
1 August 2022 (achieved) |
March 2027 | 1445 | 280 |
Group 2 | 570 km (350 mi) | 720 | 70° | 36 | 20 | 403 | 5 | |||
Group 3 | 560 km (350 mi) | 348 | 97.6° | 6 | 58 | 233 | 10 | |||
Group 4 | 540 km (340 mi) | 1584 | 53.2° | 72 | 22 | 1566 | 71 | |||
560 km (350 mi) | 172 | 97.6° | 4 | 43 | 0 | |||||
2 | 335.9 km (208.7 mi) | 2493 | 42.0° | November 2024 | November 2027 | 0 | ||||
340.8 km (211.8 mi) | 2478 | 48.0° | 0 | |||||||
345.6 km (214.7 mi) | 2547 | 53.0° | 0 |
Andre generasjon:
Phase | Group designation | Orbital shells | Orbital planes | Committed completion date | Deployed satellites
4 November 2023 | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Altitude
(km) |
Planned satellites | Inclination | Count | Satellites
per |
Half | Full | Active | Decaying/
deorbited | ||
1 | Group 5 | 530 km (330 mi) | 3360 | 43° | 28 | 120 | 1 December 2028 | 1 December 2031 | 692 | 7 |
Group 6 | 559 km (347 mi) | 539 | 19 | |||||||
Group 7 | 525 km (326 mi) | 3360 | 53° | 28 | 120 | 127 | 0 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.