Status Quo (Jerusalem og Betlehem)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Status Quo (hebraisk: סטטוס קוו, arabisk: الوضع الراهن) er en forståelse mellom trossamfunnene hva angår ni delte religiøse hellige steder i Jerusalem og Betlehem.[1] Andre hellige steder i Israel og Palestina ble ikke ansett å være omfattet av Status Quo, ettersom i hvert tilfelle styringsmyndigheten for en religion eller et trossamfunn er i anerkjent eller effektiv besittelse av det.[2]
Ordningen stammer fra en firman (et dekret) gitt av den osmanske sultan Osman III i 1757[3] som preserverte delingen av eierskap og ansvar på forskjellige kristne hellige steder. Ytterligere firmaner gitt i 1852 og 1853 bekreftet at ingen endringer kunne foretas uten at alle seks kristne samfunn var samstemte om saken;[lower-alpha 1][4][5] disse firmaner vant internasjonal anerkjennelse i artikkel 9 i Parisfreden (1856).[6]
Uttrykket «Status Quo» ble først benyttet relatert til De Hellige Steder i Traktaten i Berlin i 1878.[6]
Oppsummeringen utarbeidet av L.G.A. Cust i 1929, The Status Quo in the Holy Places, ble standardteksten om denne saken,[7] og detaljene ble ytterligere formalisert av United Nations Conciliation Commission i 1949, etter den arabisk-israelske krig fra 1947 til 1949.