Steinhvelvbro
From Wikipedia, the free encyclopedia
En steinhvelvbro er en bro som blir båret av en eller flere underliggende trykkbue(r) – hvelv – laget av stein. De eldste steinhvelvbroene er tørrmurte ved at steinene ble nøye tilhugd og stablet inntil hverandre uten mørtel i fugene.
En steinbjelkebro skiller seg fra steinhvelvbro ved at brospennet består av en steinhelle eller steinbjelke (eller flere brospenn etter hverandre for eksempel Terland klopp). En utkragingsbro (f.eks. Gamle Horndøla bru) er en mellomform ved at murte utkraginger på begge landkarene korter inn spennet som må dekkes av hel steinhelle samtidig.[1] Det var særlig tidlig på 1900-tall det ble bygget mange broer av denne type, men rundt 1930 tok betongkonstruksjoner nesten helt over. Mange over 100 år gamle steinhvelvbroer på norske veier og jernbaner er fortsatt i bruk. Åros bru var 1999 den første steinhvelvbro oppført på 60 år i Norge.[2]
Solkanbroen (jernbane) i Slovenia og Manshui-broen ved Luoyang (Kina) er med henholdsvis 85 og 90 meter spenn blant de lengste bygget av naturstein. De lengste steinhvelvbroene i Norge er Orkla bru (Dovrebanen) med hovedspenn på 60 meter og Skodjestraumen bru på 59 meter. Pont de la Libération i Villeneuve-sur-Lot (Frankrike) har et 96 meter langt spenn sammensatt av betongblokker uten armering.