Stellersjøku
pattedyrart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Stellersjøku (Hydrodamalis gigas) er en nå utdødd art av sjøkyr (Sirenia) som inngår i dugongfamilien (Dugongidae), som i dag består av kun én enste nålevende art art. For 100 000 år siden var imidlertid denne arten utbredt langs kystene lengst nord i Stillehavet og Beringhavet, fra California til Japan.[2] Da den ble oppdaget i november 1741 var den globale populasjonen begrenset til kysten av Beringøya.[1][3]
Stellersjøku | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hydrodamalis gigas (Zimmermann, 1780) | |||
Synonymi | |||
Hydrodamalis Retzius, 1794 | |||
Populærnavn | |||
stellersjøku, Stellers sjøku, barkdyr | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Sjøkyr | ||
Familie | Dugongfamilien | ||
Underfamilie | Hydrodamalinae | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 | |||
Økologi | |||
Habitat: | marin | ||
Utbredelse: | kystnære strøk i Beringhavet | ||
Forskning publisert i august 2022 bekrefter at Dugonginae–Hydrodamalinae splittet lag nær Florida for cirka 21,2 millioner år siden.[4]
Stellersjøku ble først beskrevet av den tyske legen og naturforskeren Georg Wilhelm Steller, som oppdaget den ved en tilfeldighet da skuta han var ombord i grunnstøtte og forliste ved Beringøya. Steller var på en ekspedisjonsreise med den danske oppdageren Vitus Bering da skuta «St. Peter» gikk på grunn på det som da var ei totalt ukjent øy. Beringøya er den største av øyene i Kommandørøyene, som i sin tur er en gruppe småøyer som ligger mellom Aleutene i Beringhavet og Kamtsjatkahalvøya lengst øst i Sibir.