Uglefamilien
familie av ugler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Uglefamilien (Strigidae) er den største familien i ordenen ugler (Strigiformes), som dessuten omfatter tårnuglefamilien (Tytonidae). Uglefamilien omfatter cirka 215 arter, som er fordelt i 31 slekter. Tradisjonelle ugler skiller seg visuelt fra tårnugler gjennom et rundt heller enn hjerteformet ansikt.
Uglefamilien | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Strigidae Vigors, 1825 | |||
Populærnavn | |||
uglefamilien,[1] strigider | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Ugler | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 215 | ||
Habitat: | terrestrisk og trelevende | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk, unntatt Antarktika | ||
Inndelt i | |||
Ifølge gammel norsk tradisjon varsler ugla dødsfall når den skriker nær huset. Derfor ble den kalt nåfugl (av norr. nár, som betyr dødning eller lik). De mest tallrike artene er kattugle, spurvugle og perleugle, men både hubro, lappugle, snøugle, slagugle, haukugle, hornugle og jordugle hekker også her. I tillegg hender det at andre arter besøker oss, men de hekker ikke her.
Bestandene av ugler varierer gjerne i takt med smågnagerbestandene. Spesielt vånd (Arvicola amphibius) er viktig, men den store snøugla er mer av en lemenspesialist (Lemmus lemmus). Ugler eter imidlertid også annet. Hubroen er for eksempel så stor at den kan ta piggsvin (Erinaceus europaeus) og hare (Lepus timidus). Det finnes endog eksempler på at den har tatt rødrev (Vulpes vulpes).[2]
Uglene i Norge og deres leveområder ivaretas i dag av naturmangfoldloven, uavhengig av Norsk rødliste for arter. Alle ugler, unntatt hubro og snøugle, ble imidlertid fredet alt fra 1. juli 1930 (etter Jaktloven av 1889). Snøugla ble fredet fra 3. april 1965 (etter Jaktloven av 1951). Da så alle dagrovfugler ble fredet fra 16. juni 1971 (etter Jaktloven av 1951) ble også endelig hubroen fredet.[3]