Sulitjelma gruber
norsk gruveselskap / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.
Sulitjelma gruber | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap | ||
Org.nummer | 933257274 | ||
Bransje | Gruvedrift, metallindustri | ||
Etablert | 1891 | ||
Opphørt | 1991 | ||
Hovedkontor | Sulitjelma | ||
Land | Norge | ||
Produkt(er) | kobber sølv sink gull | ||
Grunnlegger(e) | Nils Persson | ||
Nøkkelpersoner | Nils Persson | ||
Adm.dir. | Friedrich Adam Vatter, Sture Persson Henning, Olaf Aabel Corneliussen, Olof Wenström, Sture Persson Henning, Julius Emil Knudsen, Holm Egeberg Holmsen, Andreas Quale, Kjell Prøys Lund, Ragnar Christoffersen, Brynjulf Raae, Torstein Blokkum, Gunnar Løvås, Tor Christoffersen | ||
Antall ansatte | Maksimalt 1 750 i 1913 | ||
Sulitjelma gruber 67°07′59″N 16°04′50″Ø | |||
«Adm. dir.» betyr her verksdirektør |
Funnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.
Flere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge.
Sulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre.
Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.
Oppgangstiden etter andre verdenskrig gikk over i usikkerhet da kobberprisene gjorde et kraftig fall i 1975. Den svekkede lønnsomheten som fulgte førte til rasjonaliseringer av driften og oppsigelser. Da var det også nødvendig med store investeringer i det etterhvert gamle anlegget. Blant annet var forurensningen fra smeltehytten blitt et stadig større problem, som bare kunne løses med et kostbart renseanlegg. Omstillingstiltak ble gjort, men disse er i ettertid vurdert til å ha vært mislykkede. Gruvedriften opphørte i 1991.
I løpet av rundt 100 års drift ble det hentet ut 6 millioner tonn metall og svovel. Det aller meste var svovel. Resten var 0,47 millioner tonn kobber og 215 tonn sink, samt 282 tonn sølv og 3,7 tonn gull.