T-celler
type lymfecelle / From Wikipedia, the free encyclopedia
T-celler eller T-lymfocytter er hvite blodceller som utgjør en viktig del av det ervervede immunforsvaret.
T-cellen, B-cellen og den naturlige drepercellen er til sammen lymfocyttene i immunforsvaret, og T-cellen kan skilles fra de andre ved at den har en T-cellereseptor på cellemembranen. T-celler kan kun kjenne igjen antigener som de får presentert på HLA-I eller HLA-II ved hjelp av sin T-cellereseptor, men de kan til gjengjeld danne svært spesifikke reseptorer mot vevstypeantigenene [1]. T-celler er oppkalt etter brisselen som på latin er thymus, og er organet hvor T-celler modnes.
Det finnes flere undergrupper av T-celler, de kvantitativt viktigste er T-hjelpeceller og T-dreperceller. Disse har ulike membranmolekyler uttrykt, blant de viktigste har T-hjelpeceller CD4, mens T-drepecelle har CD8 [1]. T-drepercellene er mest virksomme mot intracellulære bakterier og virus, og disse T-cellene er effektorcellene i den cellemedierte immuniteten. Av T-hjelpecellene har vi tre hovedtyper, TH1-hjelpeceller, TH2-hjelpeceller og TH17-hjelpeceller. TH1-hjelpeceller aktiverer makrofager, naturlige dreperceller og T-drepeceller, TH2-hjelpeceller bidrar i aktiveringen av naive[bør utdypes] B-celler[2], og TH17-hjelpeceller hjelper til med å danne nøytrofile granulocytter.