Terrorangrepet i Berlin 19. desember 2016
From Wikipedia, the free encyclopedia
Terrorangrepet i Berlin 19. desember 2016 medførte at tolv mennesker mistet livet da en semitrailer kjørte gjennom julemarkedet ved Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche på Breitscheidplatz. Ytterligere 56 personer ble fysisk skadet ved angrepet.
| Terrorangrepet i Berlin 19. desember 2016 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Breitscheidplatz, Berlin | ||
| Dato | 16. desember 2016 kl. 20.00 | ||
| Tidssone | Sentraleuropeisk tid (UTC+01.00) | ||
| Angrepsmetode | Semitrailer gjennom folkemengde | ||
| Antall døde | 12 | ||
| Antall skadde | 56 | ||
| Gjerningsperson(er) | Anis Amri (IS) | ||
| Motiv | jihad | ||
 Terrorangrepet i Berlin 2016 52°30′19″N 13°20′04″Ø | |||
Kjøretøyet førte til elleve av dødsfallene. Det tolvte offeret var lastebilsjåføren som ble skutt av attentatmannen. Drapsmannen rømte fra åstedet.
Den 24 år gamle tunisieren Anis Amri ble etter kort tid etterlyst av politiet. Han ble 23. desember stanset av italiensk politi, i en rutinekontroll i byen Sesto San Giovanni. Amri løsnet skudd mot politiet, og ble deretter selv skutt. Tysklands riksadvokat slo i januar 2017 med sikkerhet fast at Amri var gjerningsmannen.
Gjennom informasjonskanalen Amaq, som står militærorganisasjonen IS nær, ble det dagen etter drapene, påstått at gjerningen var utført av en soldat i IS. Tyske myndigheter som hadde holdt oppsikt med Amri, har ikke bekreftet dette.
Amri som hadde fått avslag på søknad om oppholdstillatelse, hadde vært i terrormyndighetenes søkelys. Ifølge myndighetene i Nordrhein-Westfalen, var deres observasjoner før angrepet at han hadde fjernet seg fra salafistiske miljøer, og i stedet søkte mot alminnelig kriminalitet og rusmiljøer.
Angrepet i Berlin bar likhetstrekk med angrepet i Nice samme år. I begge tilfeller ble et stort kjøretøy styrt av attentatmannen inn i en stor menneskemengde, med et stort antall drepte og skadde til følge.
Semitraileren som ble brukt hadde polske kjennemerker og tilhørte et polsk transportfirma.[1] Bilen hadde kjørt fra Italia, og var på vei til Polen, men eierfirmaet mistet kontakten med sjåføren rundt klokken 15 eller 16.[2][3] De mistenkte at semitraileren ble kapret.[4]
Sjåføren var Łukasz Robert Urban[5], en fetter av transportfirmaets eier.[6] Urban ble sannsynligvis skutt av gjerninsmannen allerede tidligere på dagen. Han kan ha vært i live da bilen kjørte inn i folkemengden, men det er tvilsomt om han da var i stand til å gjøre noe aktivt for å hindre drapene.[7] Sjåføren satt i passasjersetet da bilen stanset. Riksadvokaten utelukket i januar 2017 at det hadde vært en tredje person i bilen.[8]
Drapene og skadene skjedde ved at lastebilen kom fra Hardenbergstrasse, kjørte inn i markedet med salgsboder nord for kirken, fortsatte mellom 50 og 80 meter til den stanset i Budapester Straße.[9] Bilens bremsesystem førte til at den stanset uten aktiv handling fra føreren, noe som kan ha forhindret at flere ble skadet.[10]
Den første pågrepne
En person som ble mistenkt for å være fører av semitraileren, flyktet inn mot Zoologischer Garten Berlin, og ble senere pågrepet ved Siegessäule.[11][12][13] Den arresterte ble dagen etter, den 20. desember 2016, sluppet fri i det han var fri for mistanke.[14]
Gjerningsmannen Anis Amri
Anis Amri ble etter noen dager mistenkt for drapene, og riksadvokaten meddelte 4. januar 2017 at man anså som sikkert at det var han som var gjerningsmann.[8] Amri hadde tidligere benyttet seg av minst 14 identiteter.[15] Under førersetet på drapsbilen, ble funnet en midlertidig oppholdstillatelse (Duldigungsbescheinigung) på en av disse identitene. Dokumentet var utstedt av myndighetene i Landkreis Kleve, Nordrhein-Westfalen.
Anis Amri var på gjerningstidspunktet 24 år gammel.[16] Han ble født i byen Oueslatia i Kairouan, et senter for islamismen, og dessuten et av de fattigste områder i landet.[16][17] Religionen spilte ingen vesentlig rolle i hans barndomshjem.[18] Ifølge Anis Amris far hadde sønnen vist voldelige tendenser, lenge før reisen til Europa, og han hadde utviklet seg til en småkriminell.[19] I 2011 brøt han skolegangen og reiste til Italia. Der ble han i 2011 dømt til fire års i fengsel for forsøk på ildspåsettelse av den skolen han gikk på.[18] I fengselet kom han i kontakt med ekstremistiske grupper, hvor han ifølge hans far, ble radikalisert.[19]
I 2015 ble Amri registrert av statsadvokaten i Berlin, da som mistenkt for legemsfornærmelse. Han ble påstått å ha slått en vaktmann i ansiktet med knyttneven. Amri gikk da under navnet Ahmad Zaghoul. Det ble ingen sak, da ingen fant noen som het Zaghoul.[20]
Amri søkte i april 2016 om politisk asyl i Tyskland, men fikk avslag.[21] Han kunne likevel ikke utvises da han ikke hadde noen kjent identitet. Tunisia hadde lenge benektet at Anis Amri var tunisier. De nødvendige papirer for en utvisning, kom politiet i hende først to dager før drapene skjedde.
Deretter ble han i august 2016, tatt i Friedrichshafen, med et forfalsket italiensk identifikasjonsdokument, men sluppet fri kort tid deretter.[22]
Han skal i Tyskland ha beveget seg i miljøet rundt predikanten Abu Walaa, en mann som ble arrestert i november 2016.[21] Amri skal ha bodd i perioder hos dortmunderen Boban S., som ble arrestert samtidig med Abu Walaa og beskyldt for å ha gått inn for væpnet jihad og bekjent seg til ISIL. Anis Amri skal i Nordrhein-Westfalen ha prøvd å skaffe seg skytevåpen. Politiet skal ha overvåket hans telekommunikasjon.[23]
Tysklands politi utlovet 21. desember 2016, en dusør på 100 000 euro for bistand til pågripelsen av Anis Amri.[24][25]
Det ble antatt at Amri hadde reist fra Berlin til Lyon og derfra til Italia. Det var i desember 2016 uklart flukten også hadde tatt veien om Nederland. Det var også uklart om han hadde vært del av et større terrornettverk.[26]
Anis Amri ble natt til 23. desember 2016 skutt av italiensk politi i en skuddveksling i Sesto San Giovanni, en by i provinsen Milano, nord for byen Milano.[27][28] Amri ble stanset av to polititjenestemenn i en rutinekontroll, og avkrevd legitimasjonspapirer. Han trakk en pistol opp av ryggsekken, skjøt mot politiet og skadet en av tjenestemennene.[29] Politiet skjøt tilbake og drepte ham på stedet. Amri hadde kommet til Italia med tog fra Frankrike.
Antatt støttegruppe i Tunisia
Ytterligere tre menn i alderen 18 til 27 år, ble fredag 23. desember arrestert i Tunisia, mistenkt for deltakelse i en celle, hvor også Anis Amri var medlem.[30][31][32] En av de pågrepne var drapsmannens nevø. Den yngste av de pågrepne skal ha innrømmet å ha stått i kontakt med Amri, og dessuten å ha sendt ham penger.[32] Mannens onkel skal ha oppfordret ham til å sverge troskap til IS og Abu Bakr al Baghdadi.
Uriktige antakelser om kontaktperson i Berlin
En 40 år gammel tunisisk statsborger ble 28. desember arrestert i Berlin, mistenkt for å være kontaktperson for Anis Amri.[33] Han ble dagen etter, 29. desember 2016, sluppet fri, da det ikke var grunn til å rette noen mistanke mot ham.[20]
Arrestasjon av tunisisk statsborger 3. januar 2017
En talsperson for riksadvokatembetet i Karlsruhe meddelte 4. januar 2017 at politiet i Berlin dagen før, hadde pågrepet en 26 år gammel tunisier. Vedkommende hadde dagen før attentatet, spist middag med Amri i en restaurant i Gesundbrunnen. De hadde samtalt meget heftig, og mistanken gikk ut på at vedkommende i det minste kan ha kjent til at attentatet skulle skje.[8] Den arresterte tunisieren hadde i likhet med Amri, vært overvåket som en sikkerhetsrisiko.[34]
Informasjonskanalen Amaq som er talerør for militærorganisasjonen IS, påsto i en melding 20. desember at handlingen var utført av en IS-tilhenger.[35] Den 23. desember offentliggjorde Amaq en video som angivelig viser attentatmannen fra Berlin, Anis Amri.[36] Personen på videoen sverger troskap til IS og Abu Bakr al Baghdadi. Det fremsies på videoen en erklæring om hat, og om vilje til vold mot Vesten, med grunnlag i det som kalles deres korstog. Videoen ble den 29. desember bekreftet som autentisk.[20]
| Land | Dødsfall | Skadde | Kilde |
|---|---|---|---|
 Tyskland |
7 | Ukjent antall | [37] |
 Italia |
1 | 3 | [38][39][40][41] |
 Israel |
1 | 1 | [42][40][43] |
 Polen (sjåføren) |
1 | 0 | [44][45] |
 Tsjekkia |
1 | 0 | [46][40][47] |
 Ukraina |
1 | 0 | [48][49][50] |
 Spania |
0 | 2 | [51] |
 Storbritannia |
0 | 2 | [52] |
 USA |
0 | 2 | [53] |
 Finland |
0 | 1 | [54] |
 Ungarn |
0 | 1 | [55] |
 Frankrike |
0 | 1 | [56] |
 Libanon |
0 | 1 | [57] |
| Ukjent nasjonalitet | 0 | 42 | [58] |
| Sum | 12 | 56 | [59] |
Det ble etter drapene hadde funnet sted, reist spørsmål om de tyske myndigheter hadde sviktet ved ikke å ta hensyn til kjent informasjon om Anis Amri.[60] Marokkos ambassade i Berlin påsto i et offentlig brev 23. desember 2016 at Marokko to ganger, i løpet av september og oktober 2016, hadde informert tyske myndigheter om Amris motivasjon og evne til å gjennomføre alvorlige voldshandlinger.[61]
I desember 2016 ble det kjent at Bundesamt für Migration und Flüchtlinge (Bamf) (Tysklands kontor for migrasjon og flyktninger) med hensikt registrerte Anis Amri under falskt navn. En representant for kontoret var i mars 2016, i samtaler med Gemeinsames Terrorismusabwehrzentrum (GTAZ) om tilfellet Amri. På anmodning fra GTAZ lot myndighetene overfor Amri, som om de ikke kjente hans identitet. Utenlandskontoret i Kleve utstedte deretter en midlertidig oppholdstillatelse - til Ahmed Almasri.[20]
Innenriksminister i Nordrhein-Westfalen Ralf Jäger tok 30. desember sine ansatte i forsvar. Amri hadde vært under overvåkning, med myndighetene hadde ikke avgjørende bevis for at han planla et angrep. Tvert imot anså myndighetene at han mens han levde i Berlin, fjernet seg fra salafismen.[62]
Tysklands justisminister Heiko Maas (SPD) innrømmet i januar 2017 at myndighetene hadde begått feil i Amri-saken.[63]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
