fugleslekt i måkefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Thalasseus (toppterner eller topphavterner) er en delgruppe som består av pelagisk overflatebeitende sjøfugler i gruppen terner (Sterninae), som videre inngår som ei delgruppe i måkefamilien (Laridae). Artene karakteriseres av en bakovervendt fjærtopp bakerst på krona.
Thalasseus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Thalasseus Boie, 1822 | |||
Populærnavn | |||
(toppterner), (topphavterner) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Familie | Måkefugler | ||
Underfamilie | Terner | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 6 | ||
Habitat: | marin og terrestrisk | ||
Utbredelse: | kyststrøk og pelagisk i verdenshavene | ||
Inndelt i | |||
|
Splitterne ((T. sandvicensis)) hekket i Vest-Agder og Rogaland i årene 1974 til 1987 og besøker fortsatt landet vårt regelmessig. Ei kongeterne (T. maximus) ble observert utenfor Larvik i Vestfold i 1976, men arten hekker ikke her og er heller ingen regulær gjest i Norge.
De såkalte toppternene ble slått sammen med andre arter i den bredere gruppen Sterna, med basis i molekylære beviser og i henhold til Hackett (1989) og Sibley & Ahlquist (1990).[1][2] En fylogenetisk analyse av DNA-sekvensierte data fra mitokondrielle gener bekrefter imidlertid at toppterner utgjør ei monofyletisk gruppe.[3][4] Seks arter med toppterner ble derfor flyttet til slekten Thalasseus.[5]
Det er litt uklart hvor mange arter man skal regne til Thalasseus. Birds of the World og Clementslisten regner med seks arter.[6] IOC World Bird List regner med åtte arter,[7] i det Gill, Donsker & Rasmussen (2021) har høynet status for to tidligere underarter: T. albididorsalis (vestafrikatoppterne) splittes fra kongeterne med basis i at arten utgjør ei parafyletisk gruppe,[8] og strandterne (T. acuflavidus) splittes fra splitterne.[7]
Det hersker ikke konsensus om splittelsen i øyeblikket, selv om det trolig er bred støtte for å skille ut strandterne som en selvstendig art, bestående av to taxa; T. a. acuflavidus og T. a. eurygnathus.[5] Dette vil i så fall gjøre splitterna monotypisk. Enn så lenge følges Birds of the Worlds inndeling her, siden det ikke er konsensus om inndelingen.
Såkalte toppterner er relativt store terner som hekker i tette fuglekolonier langs kysten og på øyer i varme strøk, og eksepsjonelt også innover på fastland ved passende store ferskvannssjøer nær kysten. Tre av artene er kystorienterte og tre er mer pelagiske. Alle trives i varme strøk, selv om noen også besøker havområder i temperert sone. Fuglene styrtdykker direkte etter byttedyr i de øverste vannmassene.
Fjærdrakten har lysegrå til mellomgrå overside og hvit underside. I hekkedrakt bærer artene svart krone med en bakovervendt fjærkam bakerst på issen. Fjærkammen kan reises. I vinterdrakt er krona hvit og kun fjærkammen svart. Den minner da litt på en munkekrans.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[9][10][11] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.