Storbritannias regjering (2016–2017) From Wikipedia, the free encyclopedia
Theresa Mays regjering var Storbritannias regjering fra 2016 til 2019. Den ble utnevnt etter at Theresa May den 13. juli 2016 ble utnevnt til statsminister og første skattkammerlord og bedt om å danne regjering i Storbritannia. Mays regjering avløste David Camerons andre regjering, som ble dannet etter parlamentsvalget i 2015.
Regjeringen var fram til parlamentsvalget i Storbritannia 2017 en flertallsregjering dannet av Det konservative parti. I parlamentsvalget i 2017 mistet partiet ditt rene flertall, og regjeringen baserte seg også på støtte fra nordirske Democratic Unionist Party.[1] Flere framtredende EU-motstandere ble utnevnt til sentrale statsrådsposter, blant annet utenriksministerposten og til de nyopprettede ministerpostene for utmelding av EU og for internasjonal handel. Åtte av kabinettets 23 statsråder var kvinner, inkludert statsministeren og justisministeren.[trenger referanse]
Regjeringen ble etterfulgt av Boris Johnsons regjering 24. juli 2019.
Det konservative parti vant parlamentsvalget i 2015 med et flertall på tolv seter i Underhuset.[2]
I folkeavstemningen 23. juni 2016 stemte velgerne for å trekke seg fra Den europeiske union, med et resultat på 52 % for å melde seg ut og 48 % for å bli værende i unionen. David Cameron hadde som statsminister kjempet for at Storbritannia skulle holde seg i Den europeiske union og sa at han ville trekke seg fra sin stilling.[3] Som følge av de første stegene i Det konservative partis ledervalg, gjenstod innenriksminister Theresa May som eneste kandidat da Andrea Leadsom trakk sitt kandidatur den 11. juli 2016. Etter denne kunngjøringen sa Cameron at han ville fratre fra sin stilling den 13. juli, for å bli erstattet av May.[4]
May ble statsminister etter David Camerons avgang.[5]
May ble den 13. juli 2016 utnevnt til statsminister og første skattkammerlord og bedt om å danne regjering i Storbritannia.[6][7] Etter dette fulgte det utnevnelser til kabinettet. Flere av statsrådene i Camerons regjering ble byttet ut. Michael Gove (justisminister), Oliver Letwin (kansler for hertugdømmet Lancaster), John Whittingdale (minister for kultur, medier og idrett) og Nicky Morgan (utdanningsminister) var blant de som gikk ut av regjeringen.[8] Heller ikke George Osborne, som var Camerons finansminister, fikk statsminister Mays tillit.[9] Stephen Crabb, arbeids- og pensjonsminister i Camerons regjering, trakk seg fra regjeringen av hensyn til familien.[10] Theresa Villiers ble byttet ut som Nord-Irland-minister.[11]
Boris Johnson, som hadde stått i spissen for kampanjen for å få velgerne til å stemme for at Storbritannia skal forlate Den europeiske union i folkeavstemningen om saken, ble utnevnt til utenriksminister.[12] Samtidig opprettet statsminister May en ny statsrådspost for framforhandling av Storbritannias uttreden fra EU.[13] David Davis ble utnevnt til denne kabinettposten. Liam Fox ble minister for internasjonal handel, også dette en ny kabinettpost.[14]
Mays nyutnevnte kabinett hadde totalt én kvinne mer enn Camerons utgående kabinett. Kvinneandelen var på omkring en tredel.[15] I det nyutnevnte kabinettet besatte kvinner for første gang to av de fire mest sentrale kabinettpostene (Great Offices of State), statsminister og innenriksminister, mens menn besatte postene som finansminister og utenriksminister.[16] Amber Rudd ble utnevnt til innenriksminister. Blant statsrådene som ellers ble valgt var Elizabeth Truss, den første kvinne i justisministerposten og som lordkansler.[17] Mays rival i kampen om partiledervervet i Det konservative parti, Andrea Leadsom, ble utnevnt til minister for miljø, mat og landsbygdene.[18]
Med rundt 30 % hadde Mays kabinett den laveste andel ministre utdannet ved privatskoler siden Clement Attlees regjering i 1945.[19]
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Portefølje | Minister | Periode | |
---|---|---|---|
Kabinettmedlemmer | |||
Statsminister Første skattkammerlord |
Theresa May | 2016– | |
Finansminister Andre skattkammerlord |
Philip Hammond[20] | 2016– | |
Utenriksminister | Boris Johnson[21] | 2016– | |
Innenriksminister | Amber Rudd[22] | 2016– | |
Forsvarsminister | Michael Fallon[23] | 2014–2017 | |
Gavin Williamson | 2017 | ||
Minister for uttreden fra EU | David Davis[24] | 2016– | |
Minister for internasjonal handel | Liam Fox[25] | 2016– | |
Justisminister Lordkansler |
Elizabeth Truss[26] | 2016– | |
Utdannings-, kvinne- og likestillingsminister | Justine Greening[27] | 2016– | |
Kansler for hertugdømmet Lancaster | Patrick McLoughlin[28] | 2016– | |
Helseminister | Jeremy Hunt[29] | 2012– | |
Transportminister | Chris Grayling[30] | 2016– | |
Arbeids- og pensjonsminister | Damian Green[31] | 2016– | |
Miljø-, mat- og landsbygdminister | Andrea Leadsom[32] | 2016– | |
Kommunalminister | Sajid Javid[33] | 2016– | |
Minister for næringsliv, energi og industristrategi | Greg Clark[34] | 2016– | |
Kultur-, medie- og sportsminister | Karen Bradley[35] | 2016– | |
Utviklingsminister | Priti Patel[36] | 2016–2017 | |
Penny Mordaunt | 2017- | ||
Leder av Underhuset Geheimerådspresident |
David Lidington[37] | 2016– | |
Minister for Skottland | David Mundell[38] | 2015– | |
Minister for Wales | Alun Cairns[39] | 2016– | |
Minister for Nord-Irland | James Brokenshire[40] | 2016– | |
Leder av Overhuset | Natalie Evans, baronesse Evans av Bowes Park[41] | 2016– | |
Andre som også møter ved kabinettmøter[42] | |||
Parlamentssekretær til Skattkammeret (sjefinnpisker) | Gavin Williamson[43] | 2016– | |
Chief Secretary to the Treasury | David Gauke[44] | 2016– | |
Attorney General for England and Wales | Jeremy Wright[45] | 2016– |
Ministre med rang av minister of state:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.