norsk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Thorvald Stoltenberg (1931–2018) var en norsk diplomat, jurist, organisasjonsarbeider og politiker for Arbeiderpartiet (Ap). Han var utenriksminister i to perioder og forsvarsminister i én periode. Etter den politiske karrieren var han blant annet president i Norges Røde Kors.
Thorvald Stoltenberg | |||
---|---|---|---|
Født | 8. juli 1931[1][2] Oslo (Norge) | ||
Død | 13. juli 2018[3][1][2] (87 år) Oslo (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist | ||
Ektefelle | Karin Stoltenberg (1957–2012)[4] | ||
Partner(e) | Anja Breien (2014–2018) | ||
Far | Emil Stoltenberg | ||
Barn | Camilla Stoltenberg Jens Stoltenberg Nini Stoltenberg | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
| ||
Norges utenriksminister | |||
3. november 1990–2. april 1993 | |||
Regjering | Brundtland III | ||
Forgjenger | Kjell Magne Bondevik | ||
Etterfølger | Johan Jørgen Holst | ||
9. mars 1987–16. oktober 1989 | |||
Regjering | Brundtland II | ||
Forgjenger | Knut Frydenlund | ||
Etterfølger | Kjell Magne Bondevik | ||
Norges forsvarsminister | |||
8. oktober 1979–14. oktober 1981 | |||
Regjering | Nordli Brundtland I | ||
Forgjenger | Rolf Hansen | ||
Etterfølger | Anders C. Sjaastad | ||
Booth-prisen | |||
2001 | |||
Forgjenger | Baste Fanebust | ||
Etterfølger | Ole Fyrand | ||
Stoltenberg var russepresident i Oslo i 1950 og formann i Norsk Studentunion i 1958.
Han tok utdanning i Østerrike, Sveits, USA og Finland og avla juridisk embetseksamen i 1957. Han begynte i Utenriksdepartementet i 1958. Stoltenberg tjenestegjorde som visekonsul i San Francisco fra 1959 til 1961 og som ambassadesekretær i Beograd fra 1961 til 1964. Han arbeidet i utenriksministerens sekretariat fra 1965 til 1970 og var ambassaderåd i Lagos i 1970. Han var internasjonal sekretær i LO fra 1970 til 1973 og fra 1981 til 1983.
Han var statssekretær i flere Ap-regjeringer på 1970-tallet. Stoltenberg var forsvarsminister fra 1979 til 1981 og utenriksminister fra 1987 til 1989 og fra 1990 til 1993. Som utenriksminister tok Stoltenberg i 1992 initiativ til Barentssamarbeidet.[6][7]
I 1990 var han kortvarig FNs høykommissær for flyktninger. Han var FNs fredsmegler på Balkan fra 1993 til 1996. Han var Norges ambassadør til Danmark fra 1996 til 1999, og han satt som president i Norges Røde Kors fra 1999 til 3. oktober 2008. Han er den eneste som har sittet i tre perioder.
Thorvald Stoltenberg ledet i 2008–2009 arbeidet med en rapport om styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk, på oppdrag fra de nordiske utenriksministrene. Stoltenberg-rapporten ble lagt frem i Oslo 9. februar 2009, og presenterte tretten konkrete forslag for å styrke det nordiske utenrikspolitiske sikkerhetspolitiske samarbeidet. Disse var sortert under temaene fredsbygging, luftovervåking, havovervåking og arktiske spørsmål, samfunnssikkerhet, utenrikstjenesten, militært samarbeid og solidaritetserklæring.[8]
Stoltenberg ledet også i 2009 og 2010 Stoltenberg-utvalget, som var nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge. Heroinassistert behandling var blant tiltakene som ble vurdert, og dette var et tiltak Stoltenberg støttet.[9]
Stoltenberg ble i 2011 med i en internasjonal kommisjon, Global Commission on Drug Policy, som bestod av blant andre tidligere statsledere fra Latin-Amerika og Europa. Kommisjonen ønsket gjennom FN å fremme en ny narkotikapolitikk som i mindre grad var basert på straff, og at det som per 2011 var definert som ulovlige rusmidler, skulle tillates med en regulert tilgang.[10][11]
Stoltenberg døde i sitt hjem 13. juli 2018, etter kort tids sykeleie.[12][13]
Stoltenberg var representant i Oslo bystyre 1983–1987 og 2015–2017. I førstnevnte periode var han også varaordfører fra 1985 til 1987.
Stoltenberg var aldri innvalgt på Stortinget. Han var forsvarsminister i Oddvar Nordlis regjering og Gro Harlem Brundtlands første regjering fra 1979 til 1981. Deretter var han utenriksminister i Brundtlands andre og tredje regjering fra 1987 til 1993, med unntak fra 1989 til 1990 da Arbeiderpartiet var utenfor regjeringslokalene. Stoltenberg gikk ut av regjering i 1993 for at hans sønn, Jens Stoltenberg, skulle kunne tiltre som statsråd, ettersom grunnloven § 12 fastsetter at far og sønn ikke kan sitte i regjering sammen.
Før Thorvald Stoltenberg ble statsråd var han statssekretær i mange år:
Thorvald Stoltenberg er sønn av Theodor Emil Stoltenberg og Ingeborg Antonie Andresen, som var søster til operasangeren Ivar F. Andresen.
Thorvald Stoltenberg og hans kone Karin Stoltenberg (1931–2012) fikk tre barn: Camilla Stoltenberg (1958–), Jens Stoltenberg (1959–) og Nini Stoltenberg (1963–2014).
Mot slutten av livet var Stoltenberg kjæreste med filmregissøren Anja Breien.[14]
Han var svoger til sin etterfølger Johan Jørgen Holst, ettersom Karin Stoltenberg var søster av Holsts kone Marianne Heiberg.
Stoltenberg ble i 1989 tildelt Snill Gutt-statuetten, og han ble årets Peer Gynt i 1990. Da Stoltenberg gikk av som Norges ambassadør i København i 1999 ble han portrettert av den norske kunstneren Ross Kolby.[15] Maleriet var en gave fra norske selskaper i Danmark.
I 2003 mottok Stoltenberg Admiral Carl Hammerichs minnelegat for sin innsats for dansk-norsk samarbeid.[trenger referanse] I 2004 ble han utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, sølv, av den sørafrikanske ordenen O. R. Tambos følgesvenner «for usedvanlig bidrag til idealene om et demokratisk, rettferdig ikke-rasistisk Sør-Afrika og for å ha fremmet internasjonal solidaritet mot undertrykkelse og kolonialisme».[16] Han mottok også den litauiske «Medaljen for 13. januar».[17] Stoltenberg ble tildelt Torstein Dales minnepris i 1991, og var æresmedlem av Norges Røde Kors.
Stoltenberg ble tildelt Rusreformprisen 2017 for sitt arbeid i Stoltenbergutvalget og Global Commission on Drug Policy.[18]
Etter sin død fikk Stoltenberg oppkalt en gate etter seg i Makedonias hovedstad Skopje. Gateskiltet ble avduket den 6. september 2018 av Stoltenbergs sønn Jens Stoltenberg.[19]
I 2019 ble den første Thorvald Stoltenbergs pris delt ut[20]. Prisen deles hvert år ut av Barentssekretariatet, og skal gis med det formål å videreføre Thorvald Stoltenbergs arbeid med å fremme internasjonal dialog og kontakt mellom naboland i Barentsregionen. Prisen skal gå til en eller flere personer, organisasjoner eller andre som har utmerket seg spesielt i arbeidet med å fremme dialog, tillit og vennskap over grenser og mellom mennesker i Barentsregionen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.