Titaner
guder i gresk mytologi / From Wikipedia, the free encyclopedia
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi. De var avkommet til Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen) som hersket i den legendariske gullalderen. De var udødelige kjemper av ufattelig styrke og var også den første pantheon av greske guder og gudinner.
- Alternative betydninger: Titan (måne), Titan (grunnstoff).
Titaner | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Τιτᾶνες | ||
Foreldre | Gaia og Uranos | ||
Søsken | Guder: Okeanos, Hyperion, Koios, Kronos, Krios, og Iapetos Gudinner: Mnemosyne, Tethys, Theia, Foibe, Rhea og Themis | ||
Aspekt | Kjemper | ||
Tekster | Hesiods Theogonien Orfiske dikt | ||
I andre mytologier | Titani (romersk mytologi) |
Den første generasjonen besto av tolv titaner; de mannlige var Okeanos, Hyperion, Koios, Kronos, Krios, og Iapetos, og de kvinnelige var Mnemosyne, Tethys, Theia, Foibe, Rhea og Themis. Den andre generasjon av titaner besto av Hyperions avkom Eos, Helios, og Selene; Koios' døtre Leto og Asteria; Iapetos' avkom Atlas, Promethevs, Epimethevs, og Menoitios; Okeanos' datter Metis; og Krios' sønner Astraios, Pallas og Perses.
Titanene ble veltet av en gruppe yngre guder, de olympiske, i Titanomakhía, krigen med titanene. Det representerte et mytologisk paradigmeskifte i gresk mytologi som kan ha sin årsak i innflytelse fra oldtidens Midtøsten.[1]