From Wikipedia, the free encyclopedia
Tjenestedirektivet er et EU-direktiv (Direktiv 2006/123/EF[1]) som skal sikre det felles marked for tjenester innenfor Den europeiske union, lignende det felles markedet som finnes for handel med varer. Direktivet blir sett på som en viktig del av Lisboa-strategien, som har som mål å gjøre «EU til den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verden før 2010 innenfor rammene av bærekraftig utvikling.»[2] Det felles marked for tjenester er forankret i EU-traktaten artikkel 14(2), 43 og 49. Tjenestedirektivet legger i fortalen til grunn at det likevel er nødvendig med ytterligere lovgivning for å oppnå et effektivt indre tjenestemarked.[3] Direktivet skal øke forutberegneligheten i dette markedet, dels gjennom presiserende bestemmelser og dels gjennom nye forpliktelser for statene.[4] Direktivet legger opp til en prosess for videre harmonisering av nasjonale regelverk om tjenestytelser[5]
EU-direktiv | |||
---|---|---|---|
2006/123/EC | |||
Tjenestedirektivet | |||
Utarbeidet av | Europaparlamentet og Det europeiske råd | ||
Utarbeidet under | Artikkel 47(2) og 55 | ||
Tidsskrift-referanse | |||
Bakgrunn | |||
Utarbeidet | 12. desember 2006 | ||
Trådte i kraft | 28. desember 2006 | ||
Implementert | 28. desember 2009 | ||
EØS-relevant tekst | |||
EØS-komitevedtak | 45/2009 | ||
Annen lovgivning | |||
Status: Gjeldende lovgivning |
Førsteutkastet til direktivet ble også kjent som Bolkesteindirektivet,fordi det var ført i pennen av daværende EU-kommissær for det indre marked Frits Bolkestein i 2004. 15. november 2006 ble det etter store endringer endelig vedtatt av Europaparlamentet.
Direktivets virkeområde er fastsatt i artikkel 2, jf. fortalen avsnitt 16-29. Sentrale definisjoner fremgår av artikkel 4. Del II og del VI gjelder medlemsstatenes administrative plikter (artikkel 5 til 8 om den enkelte stat, artikkel 28 til 36 om samarbeidet mellom statene). Del III og IV gjelder tjenesteyterne – etableringsfriheten og retten til å tilby tjenester i andre medlemsstater. Kapittel V gjelder forbrukerrettigheter.
Direktivet krever også at et selskap som er godkjent i et land også skal bli godkjent i alle andre EU-land. Dette prinsippet gjelder allerede for varer og det er en naturlig utvikling i forhold til de fire friheter som EUs indre marked baserer seg på.
Artikkel 16 begrenser muligheten til å stille nasjonale krav til tjenesteytere fra andre medlemsland. Bestemmelsen gjelder ikke tjenester og områder nevnt i artikkel 17.
Som hovedregel skal etableringsstaten føre tilsyn med tjenesteyterne, også når de tilbyr tjenester i andre medlemsstater, jf. artikkel 31.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.