Tonedikt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et tonedikt eller symfonisk dikt er et stykke orkestermusikk, vanligvis i én enkelt kontinuerlig sats, som illustrerer eller fremkaller innholdet i et dikt, novelle, roman, maleri, landskap eller annen (ikke-musikalsk) kilde. Det tyske uttrykket Tondichtung (tonedikt) ser ut til å ha blitt brukt først av komponisten Carl Loewe i 1828. Den ungarske komponisten Franz Liszt brukte først begrepet Symphonische Dichtung på sine 13 verk.
Selv om mange symfoniske dikt kan sammenlignes i størrelse og skala med symfoniske satser (eller til og med nå lengden til en hel symfoni), er de i motsetning til tradisjonelle klassiske symfoniske satser, ved at musikken deres er ment å inspirere lyttere til å forestille seg eller kontemplere scener, bilder, spesifikke ideer eller stemninger, og ikke (nødvendigvis) å fokusere på å følge tradisjonelle mønstre av musikalsk form som sonatesatsform. Denne intensjonen om å inspirere lyttere var en direkte konsekvens av romantikken, som oppmuntret til litterære, billedlige og dramatiske assosiasjoner i musikken. Ifølge musikologen Hugh Macdonald, oppfylte det symfoniske diktet tre estetiske mål fra 1800-tallet: det relaterte musikk til eksterne kilder; det kombinerte eller komprimerte ofte flere satser til en enkelt hovedseksjon; og det hevet instrumental programmusikk til et estetisk nivå som kunne betraktes som ekvivalent med eller høyere enn opera.[1] Det symfoniske diktet forble en populær komposisjonsform fra 1840-årene til 1920-årene, da komponister begynte å forlate sjangeren.
Noen piano- og kammerverk, som Arnold Schoenbergs strykesekstett Verklärte Nacht, har likheter med symfoniske dikt i sin overordnede intensjon og effekt. Imidlertid er begrepet symfonisk dikt generelt akseptert for å referere til orkesterverk. Et symfonisk dikt kan stå for seg selv (akkurat som Richard Strauss' tonedikt gjør), eller det kan være en del av en serie kombinert til en symfonisk suite eller syklus. For eksempel er Svanen fra Tuonela (1895) et tonedikt fra Jean Sibelius Lemminkäinen-suite, og Vltava (Moldau) av Bedřich Smetana er en del av seksverks-syklusen Má vlast (Mitt fedreland).
Mens begrepene symfonisk dikt og tonedikt ofte har blitt brukt om hverandre, har noen komponister som Richard Strauss og Jean Sibelius foretrukket sistnevnte begrep for sine verk.