Valdemar II av Danmark
From Wikipedia, the free encyclopedia
Valdemar Seier, Valdemar II av Danmark (født 1170, død 28. mars 1241 i Vordingborg),[1] sønn av Valdemar I den store, var dansk konge fra 1202 til 1241. Han etterfulgte sin bror Knut, som døde barnløs.
Kjappe fakta Konge av Danmark, Født ...
Valdemar II av Danmark Konge av Danmark | |||
---|---|---|---|
Født | 28. juni 1170 Ribe | ||
Død | 28. mars 1241 Vordingborg | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Dagmar av Böhmen (1204) og Berengária av Portugal (1214) | ||
Partner(e) | Helena Guttormsdatter | ||
Far | Valdemar I av Danmark | ||
Mor | Sofia av Minsk | ||
Søsken | Knut VI av Danmark Ingeborg av Danmark Rikissa av Danmark Helene av Danmark Sophia av Danmark | ||
Barn | Ukjent mor
Med Helena Guttormsdatter (utenfor ekteskap):
Med Berengaria: | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
Annet navn | Valdemar Seier | ||
Regjeringstid | 1202–1241 | ||
Våpenskjold | |||
Lukk
I 1188 ble han hertug av Slesvig. Den danske ekspansjonen, som Valdemar den store hadde påbegynt ble videreført under Knut, og også under Valdemar Seier. Først erobret han Holsten (se Slaget ved Stellau), senere Ditmarsken, Lübeck og Hamburg.