en art i soppriket From Wikipedia, the free encyclopedia
Vanlig kartlav (Rhizocarpon geographicum), som også bare kalles kartlav av mange, tilhører slekten kartlaver (Rhizocarpon) og inngår i gruppen Rhizocarpaceae, en familie (ikke er navngitt på norsk) i ordenen Rhizocarpales.[1] Vanlig kartlav er én av cirka 43 arter i denne slekten som opptrer i Norge,[1] men inntil ganske nylig regnet man med 65 arter her.[2]
Vanlig kartlav | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Rhizocarpon geographicum (L.) DC. | |||
Synonymi | |||
R. vulgare[1] | |||
Populærnavn | |||
vanlig kartlav,[2] kartlav | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Soppriket | ||
Divisjon | Sekksporesopper | ||
Klasse | Kantlaver | ||
Orden | Rhizocarpales | ||
Familie | Rhizocarpaceae | ||
Slekt | Kartlaver | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, på stein | ||
Utbredelse: | fjellstrøk på den nordlige halvkule |
Vanlig kartlav vokser på berg, hovedsakelig på silikatberg, i hele landet, helst på lysåpen, hard, kalkfattig stein.[2] Det enkelte individ er opp mot en millimeter bredt, grønt eller gulgrønt, og omgitt av en svart kant av sporer. Skiveformede svarte fruktlegemer opptil 1,5 mm i diameter. Den vokser 2 mm i året. Og i tillegg kan den bli flere hundre år gammelt. Laven er godt festet til underlaget. Den kan danne store flater som gjerne framstår som kartlignende, derav navnet. Kartlaven er meget hardfør og kan vokse og trives i svært ugjestmilde strøk i høyfjellet. I Norge er den ofte dominerende i store fjellområder høyere enn den andre vegetasjonen går.
Kartlav har vært brukt til å utvikle en dateringsmetode for stein og steinplassering. Metoden kalles lichenometri og baserer seg på at kartlaven har en forholdsvis jevn ekspanderende vekst og at de største forekomstene dermed er de eldste. Metoden kan datere for eksempel stein i gamle gravsteder og moreneforekomster.[3]
Kartlav har mange nærstående arter og er utbredt i hele landet.
Inndelingen under følger Catalogue of Life Checklist versjon 2022-06-23,[1] men er begrenset til arter som er funnet i Norge.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.