Vilajet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vilajet (persisk: ولايت; {arabisk: ولاية, wilâya) var navnet på de førstenivås administrative enheter i Det osmanske rike i reformperioden fra og med 1845. Den avløste den tidligere eyalet som forvaltningenhet. Forbilde var det franske departementet.[trenger referanse] I ledelsen av vilajet-forvaltningen stod en vali. En vilajet bestod typisk av to eller flere sandsjaker.
Reformens prinsipper ble først fullt virkeliggjort i 1864 i Donau-vilajeten (Tuna vilâyeti), kom så til anvendelse i det gamle fyrstedømmet Bulgaria, og fra 1867 til 1884 utvidet til hele riket. Men noen sandsjaker ble imidlertid beholdt som «uavhengige» (i den forstand at de var direkte understilt sentralforvaltningen), av strategiske, politiske eller religiøse grunner.[trenger referanse]
Enkelte arabiske etterfølgerstater etter osmantiden overtok og videreførte vilajetene (da gjerne transkribert som wilaya[trenger referanse]).