Villy Sørensen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Villy Sørensen (født 13. januar 1929, død 16. desember 2001) var en dansk forfatter og filosof.
Villy Sørensen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. jan. 1929[1][2][3][4] Frederiksberg | ||
Død | 16. des. 2001[1][2][3][4] (72 år) København[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[6] oversetter, filosof,[6] litteraturkritiker[6] | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet Albert-Ludwigs-Universität | ||
Søsken | Henning Sørensen | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Taarbæk Kirkegård[7] | ||
Språk | Dansk[8] | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Det Danske Akademis Store Pris (1962)[9]
Kritikerprisen (1959)[10] Søren Gyldendal-prisen (1965)[10] Svenska Akademiens nordiske pris (1986)[10] Æresdoktor ved Københavns Universitet (1979)[10] Amalienborgprisen (1977)[10] Nordisk råds litteraturpris (1974)[10] H.C. Andersen-prisen (1983)[10] Holberg-medaljen (1973)[10] Georg Brandes-Prisen (1973)[10] Henrik Steffens-prisen (1974)[10] PH-prisen (1987)[10] | ||
Debut | Novellesamlingen Sære historier i 1953 |
Sørensen studerte filosofi på Københavns Universitet og i Freiburg, før han på grunn av en personlig krise valgte å avslutte universitetsstudiene og fortsette på egen hånd.
I perioden mellom 1959 og 1963 redigerte han litteraturtidsskriftet Vindrosen sammen med Klaus Rifbjerg. I 1962 mottok han Det Danske Akademis pris, i 1965 ble han selv medlem av akademiet. I 1974 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Uden mål – og med. Moralske tanker. Han ble i 1979 æresdoktor ved Københavns Universitet. Villy Sørensen ble flere ganger innstilt til Nobels litteraturpris.
Sørensen debuterte skjønnlitterært i 1953 med novellesamlingen Sære historier. Med novellene han skrev på 50- og 60-tallet markerte han seg som en fornyer av dansk novellekunst. Utover sitt skjønnlitterære forfatterskap skrev han biografiske verker om Friedrich Nietzsche (1963), Franz Kafka (1968), Arthur Schopenhauer (1969) og Seneca (1976), debattbøker og mytologiske gjendiktninger.