Wilhelm Olssøn
norsk politiker og general / From Wikipedia, the free encyclopedia
Christian Wilhelm Engel Bredal Olssøn (født 3. april 1844 i Horten i Vestfold,[5][6] død 3. november 1915 på Ringsaker i Hedmark)[5] var en norsk yrkesoffiser (artilleriet), organisasjonsleder og politiker (H). Han var forsvarsminister i ministeriet Stang fra 1893 til 1898, og etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige var han på nytt forsvarsminister fra 1905 til 1907.[5][6] Fra 1912 til 1913 var han president i Norges Røde Kors[7], som da het «Foreningen for Pleje av syke og saarede i Feldt og for Understøtelse av Saarede og Faldnes Efterladte».[8]
Wilhelm Olssøn | |||
---|---|---|---|
Født | 5. apr. 1844[1] Horten | ||
Død | 3. nov. 1915[2][3][4] (71 år) Ringsaker | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
Utdannet ved | Kungliga Tekniska högskolan Krigsskolen | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Kungliga Krigsvetenskapsakademien | ||
Norges forsvarsminister | |||
11. mars 1905–24. mai 1907 | |||
Regjering | Michelsen | ||
Forgjenger | Oscar Strugstad | ||
Etterfølger | Christian Michelsen | ||
1. april 1885–16. februar 1898 | |||
Regjering | E. Stang II og Hagerup I | ||
Forgjenger | Johannes Winding Harbitz | ||
Etterfølger | Peter Theodor Holst | ||
2. mai 1893–30. juni 1894 | |||
Regjering | E. Stang II | ||
Forgjenger | Peter Theodor Holst | ||
Etterfølger | Johannes Winding Harbitz | ||
Norges statsråd i Stockholm | |||
1. juli 1894–31. mars 1895 | |||
Regjering | E. Stang II | ||
Han beskrives av biograf Paul Thyness som en «fremragende militær» som «spilte en sentral, men i ettertid lite påaktet rolle» som forsvarsminister i tre ulike regjeringer 1893–1894, 1895–1898 og 1905–1907.[9][10] Olssøn ledet opprustningen etter konsulatsaken i 1895 og sørget for en bevoktning av landets grense og kyst, og etter hvert en delvis mobilisering, under forhandlingene i Karlstad om unionsoppløsningen i 1905.[11]