William Cecil Slingsby
From Wikipedia, the free encyclopedia
William Cecil Slingsby (født 25. mai 1849, død 26. august 1929) var en britisk fjellklatrer som hadde stor betydning for utbredelsen av fjellklatring og fjellsport i Norge, og han blir ofte kalt norsk tindesports far. Fra 1872 til 1921 besøkte han Norge 21 ganger, og utførte et stort antall klatrebragder, blant annet omtrent 50 førstebestigninger[4]. Den viktigste av dem er nok førstebestigningen av Store Skagastølstind (Storen) i 1876, da han på en enestående ekspedisjon sammen med Emanuel Mohn og Knut Lykken utførte fem førstebestigninger på fem dager. Hans navn knyttes særlig til Jotunheimen, hvor navn som Slingsby-breen (nedenfor Storen) og Slingsby-tind (opprinnelig Nordre Urdanostind) vitner om hans innflytelse, men han klatret også mye i Sunnmørsalpene og i Nord-Norge, foruten i Alpene. I 1904 utga han boken Norge, den nordlige arena (orig. Norway: the northern playground), som bidro til å popularisere Norge som klatredestinasjon internasjonalt. Han skrev dessuten en rekke artikler for norske og engelske publikasjoner.
William Cecil Slingsby | |||
---|---|---|---|
Født | 25. mai 1849[1] Bell Busk[1] | ||
Død | 23. aug. 1929[1] (80 år) Hurstpierpoint[1] | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, fjellklatrer | ||
Ektefelle | Alizon Farrer Ecroyd[2] | ||
Far | William Slingsby[2] | ||
Mor | Mary Ann Dewhurst[2] | ||
Barn | Eleanor Winthrop Young[3][2] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland |