Zhang Zhidong
From Wikipedia, the free encyclopedia
Zhang Zhidong (forenklet kinesisk: 张之洞; tradisjonell kinesisk: 張之洞; pinyin: Zhāng Zhīdòng; Wade–Giles: Chang Chih-tung; stilnavn: Xiàodá (孝達); pseudonymer: Xiāngtāo (香濤), Xiāngyán (香岩), Yīgōng (壹公), Wújìng-Jūshì (無竟居士), senere Bàobīng (抱冰); posthumt navn: Wénxiāng (文襄); født 2. september 1837 i Nanpi i provinsen Zhili i Kina, død 4. oktober 1909 i Beijing) var en ledende kinesisk statsmann under det sene Qing-dynastiet.
Zhang Zhidong | |||
---|---|---|---|
Født | 2. sep. 1837[1] Nanpi | ||
Død | 5. okt. 1909[2] (72 år) Beijing | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Tanhua (avlagt prøve: 1863 Imperial Examination) Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1863 Imperial Examination)[3] | ||
Ektefelle | 唐氏 Wang Yixian | ||
Søsken | Zhang Zhiyuan | ||
Barn | Zhang Renli Zhang Yanqing 張仁頲 Zhang Quan | ||
Nasjonalitet | Qing-dynastiet[3] | ||
Zhang Zhidong ble i 1880 viseinspektør over Kinas skolevesen og i 1882 guvernør for provinsen Shanxi samt i 1884 visekonge over provinsene Guangxi og Guangdong. På denne post viste han seg som iherdig motstander mot franskmennene i Tonkin. Hans dyktighet ble verdsatt av enkekeiserinne Cixi, som den gang var rikets egentlige hersker, og hun forfremmet ham. Årene 1889–1907 var Zhang visekonge for Huguang (provinsene Hupei og Hunan) og virket der særlig for folkeundervisningens fremme på klassisk kinesisk grunn. Han ville at kineserne skulle tilegne seg vestlig teknisk kunnskap, men han stilte seg derimot avvisende mot innføring av konstitusjonelle institusjoner.