Albert Grzesinski

Albert Karl Grzesinski (født som Albert Lehmann 28. juli 1879 i Treptow an der Tollense i kongedømmet Preussen, død 12. januar 1948 i Queens i New York City) var en tysk sosialdemokratisk politiker (SPD), politipresident og innenriksminister i Fristaten Preussen fra 1926 til 1930.

Albert Grzesinski
Født		28. juli 1879[1][2] Altentreptow
Død		31. des. 1947[1][2] (68 år) New York[3]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Delegat i Prøyssens parlament Polizeipräsident i Berlin (1925–1926) Polizeipräsident i Berlin (1930–1932)
Parti		Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1898–)
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		German Metal Workers' Union (1897–)
Albert Grzesinski på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Grzesinski var sønn av en kvinne ved navn Bertha (1856–1926), datter av Karl Ehlert og Maria Reinke,^[4] og vokste opp hos sine besteforeldre. Frem til han i 1892 tok navnet til sin stefar, var hans etternavn Lehmann.

Politisk virke, karriere

Han ble medlem av SPD i 1897. I 1919 ble han stats-undersekretær i det prøyssiske krigsministerium. Han avslo tilbudet om vervet som Reichswehr-minister (forsvarsminister) i 1920.^{[trenger referanse]} Fra 1922 til 1924 var han president for det prøyssiske hemmelige politi, og fra 1925 til 1926 politipresident for Berlin.

Hans tid som innenriksminister var preget av hans innsats for å fremme demokratiet, av den politiske vold i Tyskland den gang, i særdeleshet den vold som ble utøvet av kommunistene og sammenstøtene mellom kommunistene og sosialdemokratene.^{[trenger referanse]} I 1929 nedla han forbud mot Rotfrontkämpferbund i Preussen.

Han fratrådte den 28. februar 1930, av personlige grunner. Fra 1930 til 1932 var han på nytt politipresident.

I 1931 forsøkte han i egenskap av Berlins politipresident å sette munnkurv på Adolf Hitler, og beordret at han skulle deporteres som uønsket utlending, men kansler Heinrich Brüning ville ikke undertegne ordren.^[5] Han ble fjernet fra sin stilling etter Preußenschlag i 1932 (prøysserkuppet), og ble da etterfulgt av den tidligere politidirektør i Essen, Kurt Melcher. Ifølge Christopher Clark kalte han Hitler for «utlendingen», og fant det «bedrøvelig» at han fikk forhandle med regjeringen «istedet for å bli jaget bort med hundepisk».^[6]

Landflyktighet

Da nazistene kom til makten stod Grzesinskis navn på deres første liste^[7] over tyskere som ved lov uten omsvøp skulle fratas statsborgerskapet. Han ble gjort statsløs. Loven gjorde også at han ble fratatt all sin eiendom i Tyskland.

Han flyktet til Sveits i 1933. Han emigrerte så til Frankrike og i 1937 til USA. I eksil var han aktiv i antinazistiske organisasjoner.

Han døde i Queens i New York.

Skrifter

• Albert Grzesinski: Im Kampf um die deutsche Republik. Erinnerungen eines deutschen Sozialdemokraten (= Schriftenreihe der Stiftung Reichspräsident-Friedrich-Ebert-Gedenkstätte. Bind 9). Herausgegeben von Eberhard Kolb. Oldenbourg, München 2001, ISBN 3-486-56591-5.