Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (døpt Francis Albert Augustus Charles Emmanuel;[12] 1819–1861) var en tyskfødt prins som var gift med dronning Victoria av Storbritannia.
_–_Royal_Collection_–_unframed_(detail)_FXD.jpg)
Han ble født i det saksiske hertugdømmet Sachsen-Coburg-Gotha i en familie knyttet til mange av Europas herskende monarker. Da han var 20 år giftet han seg med sin kusine, dronning Victoria. De fikk ni barn. I begynnelsen følte han seg forlegen av sin rolle som prinsgemal, noe som ikke ga ham makt eller ansvar. Han utviklet gradvis et omdømme for å støtte offentlige saker, slik som utdanningsreform og avskaffelse av slaveri verden over, og ble betrodd ansvaret å administrere dronningens husholdning, kontor og eiendommer. Han var sterkt involvert i organiseringen av Verdensutstillingen i London i 1851 som ble en strålende suksess.
Victoria kom til å bli mer og mer avhengig av hans støtte og veiledning. Han bisto utviklingen av Storbritannias konstitusjonelle monarki ved å overtale sin hustru til å bli mindre partipolitisk i samtaler hun hadde med parlamentet — selv om han var direkte uenig i den pågående og intervensjonistiske utenrikspolitikken som fulgte lord Palmerstons embedsperiode som utenriksminister. I 1857 ble Albert gitt den formelle tittelen som prinsgemal.
Albert døde i den relativt unge alder av 42 år av tyfoidfeber. Victoria var fullstendig knust over tapet av sin ektemann, gikk inn i en dyp tilstand av sorg og var kledt i svart resten av livet. Ved sin død i 1901 ble tronen overtatt av hennes eldste sønn Edvard VII, den første britiske monark av huset Sachsen-Coburg-Gotha, som Albert tilhørte.
Remove ads
Liv og virke
Bakgrunn
Albert var sønn av hertug Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha og Louise av Gotha. Albert og hans eldre bror Ernst tilbrakte ungdommen i nær kontakt grunnet foreldrenes turbulente ekteskap med påfølgende separasjon og skilsmisse.[13] Etter at deres mor ble forvist fra hoffet i 1824 giftet hun seg på nytt med sin elsker, Alexander von Hanstein, greve av Pölzig og Beiersdorf. Hun så antagelig aldri sine barn igjen og døde av kreft 30 år gammel i 1831.[14] Det påfølgende året giftet deres far seg med sin niese, hans sønns kusine Marie av Württemberg. Deres ekteskap var ikke varmt, og Marie hadde antagelig ingen innvirkning på livene til Ernst og Albert.[15]
Brødrene ble utdannet privat i sitt hjem av Christoph Florschütz og senere studerte de i Brussel hvor Adolphe Quetelet var en av deres lærere.[16] Som mange andre tyske fyrster begynte Albert på Universitetet i Bonn hvor han studerte juss, politisk økonomi, filosofi og kunsthistorie. Han spilte musikk og utmerket seg i sport, særlig fekting og riding.[17] Hans lærere i Bonn var blant annet filosofen Fichte og poeten Schlegel.[18]
Ekteskap
Ideen om et ekteskap mellom Albert og hans kusine Victoria er første gang dokumentert til 1821 i et brev fra deres bestemor på farssiden, enkehertuginne av Sachsen-Coburg-Gotha, som skrev at han var «motstykke til den vakre kusinen.»[19] Ved 1836 hadde denne tanken også festet seg i sinnet til deres ambisiøse onkel Leopold, som hadde vært konge over belgierne siden 1831.[20]
Etter at familien hadde arrangert kontakten, forlovet han seg den 8. desember 1839 med sin da 20 år gamle kusine, dronning Victoria av Storbritannia. De giftet seg den 10. februar 1840 i London. Dronningens husholdning ble drevet av hennes tidligere guvernante, baronesse Louise Lehzen. Albert refererte til som «husdragen», men han ønsket å være mer enn ektemann, og manøvrerte for å få fjernet baronessen fra hennes posisjon.[21] Innen to måneder av ekteskapet ble Victoria gravid, og Albert begynte å ta på seg offentlige roller, og hjalp Victoria med papirarbeid.[22]
Albert fremmet mange offentlige utdanningsinstitusjoner. En samling av hans taler ble utgitt i 1857. Anerkjent som en tilhenger av utdannelse og teknologisk framgran ble han invitert til å tale ved vitenskapelige møter, blant annet en tale han holdt som president for British Association for the Advancement of Science («Den britiske forening for fremme av vitenskapen») da det holdt møte i Aberdeen i 1859.[23] Hans fremme av vitenskap ble møtt med motstand fra kirken. Sammen med Palmerston forsøkte de få anbefalt et adelskap i anerkjennelse av Charles Darwin og utgivelsen av Artenes opprinnelse (1859), men det ble slått ned av Samuel Wilberforce, biskopen av Oxford.[24]
Død
Prins Albert døde bare 42 år gammel. Han er begravet i mausoleet i Windsor Castle.
Victoria elsket sin mann meget høyt og bar etter hans død sørgeklær resten av livet.
Royal Albert Hall er oppkalt etter prinsgemal Albert og Victoria and Albert Museum er oppkalt etter ham og hans ektefelle, dronning Victoria. Begge disse minnesmerkene over ham ble reist på det store arealet syd for Hyde Park i South Kensington som ble innkjøpt til offentlig bruk ved det store overskuddet som Verdensutstillingen hadde innbrakt. Her ble også the Natural History Museum, the Royal College of Art og the Royal College of Music reist.
Remove ads
Barn
Albert og Victoria fikk ni barn
- Victoria Adelheid («Vicky») (1840–1901), dronning av Preussen og keiserinne av Tyskland, gift med keiser og konge Fredrik III.
- Albert Edward («Bertie») (1841–1910), fyrste av Wales, konge av Storbritannia
- Alice Mathilde (1843–1878), storhertuginne av Hessen og ved Rhinen, gift med storhertug Ludvig IV av Hessen
- Alfred Ernst (1844–1900), hertug av Edinburgh og av Sachsen-Coburg-Gotha
- Helena Augusta («Lenchen») (1846–1923), gift med Christian av Schleswig-Holstein
- Louise Caroline (1848–1939), gift med hertug John Campbell av Argyll
- Arthur Vilhelm (1850–1942), hertug av Connaught
- Leopold Georg (1853–1884), hertug av Albany
- Beatrice Maria (1857–1944), gift med Heinrich av Battenberg
Remove ads
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads