Aleksandr Kerenskij

Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij^[a] (1881–1970) var en russisk politiker.

Aleksandr Kerenskij
Født		22. apr. 1881[1] Uljanovsk[1]
Død		11. juni 1970[2][1][3][4] (89 år) New York[1]
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, revolusjonær
Utdannet ved		juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg
Ektefelle		Lydia Tritton (1939–) Olga Kerenskij (–1939)
Far		Fjodor Kerenskij
Mor		Nadezhda Kerenskaya
Søsken		Nadezhda Kerenskaya Elena Kerenskaya Anna Kerenskaya Fyodor Kerensky
Barn		Oleg Kerenskij Gleb Kerensky
Parti		Det sosialistrevolusjonære partiet Trudoviks
Nasjonalitet		Den russiske republikk Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Putney Vale Cemetery[5]
Ministerformann (statsminister) i den russiske provisoriske regjering
8. juli – 7. november 1917
Forgjenger		Georgij Lvov
Etterfølger		Vladimir Lenin (formann for folkekomissærenes råd)
Signatur
Aleksandr Kerenskij på Commons

Han studerte jus ved universitetet i St. Petersburg. Som advokat var han kjent for å forsvare radikale personer som var anklaget for politisk agitasjon. Kerenskij vokste opp i byen Simbirsk ved Volga der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk på. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far.^[6]

I 1912 ble han med Trudovikene og han ble valgt inn i Dumaen (Parlamentet). I februar 1917 gikk han inn i det Sosialistiske Revolusjonære Parti og var talsmann for å få fjernet tsar Nikolai II. Tsar Nikolaj abdiserte 15. mars til fordel for sin bror Mikhail som avslo å bestige tronen. Etter at tsaren abdiserte 15. mars 1917 gikk Kerenskij inn i den midlertidige regjeringen, først som justisminister, deretter som krigsminister. Kerenskij beskrives som den mest dynamiske personen i den første provisoriske regjeringen, mens Lvov blir beskrevet som svak.^[6]

8. juli 1917 overtok han ledelsen av den midlertidige regjeringen etter Georgij Lvov og beholdt makten inntil bolsjevikene overtok makten i oktober. Etter oktoberrevolusjonen klarte han 14. november å flykte gjennom en hemmelig utgang fra sitt skjulested i St. Petersburg til Nord-Russland, deretter til Finland og England. Senere bosatte han seg i Frankrike hvor han drev propaganda mot det kommunistiske styret i Russland. Siste del av sitt liv tilbrakte han i USA hvor han jobbet ved Hoover Institution i California.

Han døde av kreft i New York 11. juni 1970.

Fotnoter

Type nummerering

1. russisk Александр Фёдорович Керенский