Alessandro Marcello

Alessandro Ignazio Marcello (1673–1747) var en italiensk adelsmann som utmerket seg som en dyktig amatør på en rekke områder, blant annet som dikter, filosof og matematiker. I likhet med broren Benedetto er han i dag hovedsakelig kjent som komponist av barokkmusikk.

Alessandro Marcello
Født		24. aug. 1673[1][2][3] Venezia[4][5]
Død		19. juni 1747[6][3] (73 år) Venezia[4]
Beskjeftigelse		Komponist, matematiker, jurist, lyriker, filosof
Utdannet ved		Universitetet i Padova (studieretning: matematikk, filosofi)
Søsken		Benedetto Marcello (familierelasjon: yngre bror)
Nasjonalitet		Republikken Venezia
Gravlagt		Villa Giusti
Medlem av		Accademia della Crusca Arcadian Academy
Alessandro Marcello på Commons

Liv og virke

Alessandro Marcello ble født inn i en venetiansk patrisierfamilie. Han komponerte noen kantater og flere samlinger solokonserter, blant annet seks konserter ved navn La Cetra. Som medlem av kretsen Accademia dell'Arcadia publiserte han musikken sin under det «arkadiske» pseudonymet Eterio Stinfalico.

Marcellos mest kjente verk er Konsert for obo og orkester i d-moll som Johann Sebastian Bach senere arrangerte for cembalo (BWV 974).

I sine siste leveår arbeidet Marcello hovedsakelig med religiøs lyrikk. Han døde i Venezia 77 år gammel og ble bisatt i Villa Giusti i Padova.^[7]