Alexander Cunningham

Alexander Cunningham (født 23. januar 1814 i London, død 28. november 1894 samme sted) var en engelsk arkeolog og indolog. Han var sønn av dikteren Allan Cunningham og bror til Joseph Davey Cunningham.

Alexander Cunningham
Født		23. jan. 1814[1][2][3] London
Død		28. nov. 1893[1][2][3] (79 år) London (Storbritannia)
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, kunsthistoriker, arkeolog, numismatiker, ingeniør, epigrapher, historiker
Utdannet ved		Christ's Hospital
Far		Allan Cunningham
Søsken		Peter Cunningham Joseph Davey Cunningham Francis Cunningham
Barn		Allan Joseph Champneys Cunningham
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av		Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser		Kommandørridder av Den indiske imperieordenen Følgesvenn av Indias stjerneorden
Alexander Cunningham på Commons

Cunningham anses som grunnlegger av den indiske arkeologi og numismatikk ved at han i 1861 ble utnevnt til den nyopprettede stillingen som arkeologisk landmåler for regjeringen i India; og han grunnla og organiserte det som senere ble Archaeological Survey of India.^[4][5]

Liv og virke

Bakgrunn

Alexander Cunningham var sønn av den skotske dikteren Allan Cunningham (1784–1842) og hans hustru Jean født Walker (1791–1864). Med den eldre Joseph Cunningham gikk han på skole ved Christ's Hospital i London. De ble kadetter med Walter Scotts hjelp og begynte ved East India Companys Addiscombe Seminary (1829–31) og ved Royal Engineers Estate i Chatham.^{[trenger referanse]}

Karriere

Palasset i Leh i Ladakh. Illustrasjon fra Ladak: Physical, Statistical, and Historical

Cunningham ble ingeniøroffiser og kom i 1834, som adjutant hos generalguvernøren i India, der han utførte diplomatiske sendeferder til Kashmir i 1839 og til Tibet i 1858. I 1858 ble han utnevnt til overingeniør i nordvestprovinsene.

Vervene brakte ham på vidstrakte reiser, og han opparbeidet seg stor kunnskap om det indiske subkontinentets kunst og arkeologi.^[6] Han offentliggjorde en rekke skrifter, særlig om buddhistisk kunst og historie. I 1861 ble han første direktør for den britisk-indiske oldsakstjeneste, som imidlertid måtte innstille sin virksomhet i 1865 på grunn av pengemangel. Cunningham vendte tilbake til England og forfattet første del av Ancient Geography of India.

På forslag av Cunningham til visekongen Charles Canning ble Archaeological Survey of India grunnlagt i 1871, og Cunningham ble dets første direktør. Selskapet innvarslet en ny æra i indisk epigrafisk forskning, noe som kulminerte med Cunninghams publikasjon Inscriptions of Ashoka (Calcutta, 1877), som ble første bind av serien Corpus Inscriptionum Indicarum redigert av ham. I stillingen som leder av Archeological Survey fortsatte han sine studier og reiser, og så ble også hans interesse for hinduistisk kunst og arkitektur vekket.

Numismatiske interesser

Cunningham samlet en stor numismatisk samling, men mye av dette gikk tapt da dampskipet han seilte med, Indus, ble forliste utenfor kysten av Ceylon i november 1884. British Museum fikk imidlertid tak i mesteparten av gull- og sølvmyntene. Han hadde foreslått for museet at de skulle bruke den buddistiske buen fra Sanchi for å markere inngangen til en ny seksjon om indisk historie. Han publiserte også en rekke artikler i Journal of the Asiatic Society og Numismatic Chronicle.^[7]

Han fratrådte i 1885 og vendte tilbake til England, og ved et skipsforlis ved Ceylon (Sri Lanka) tapte han størsteparten av sine samlinger.