Alt-right
amerikansk høyreradikal bevegelse From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Alt-right, kort for alternative right, ofte omtalt som alternativhøyre i norske medier, er en løst sammensatt gruppe og politisk bevegelse som forfekter en høyreradikal (far right) ideologi[2] og avviser den tradisjonelle konservatismen i USA. Alt-right-ideologien er rasistisk, og overlapper blant annet med antisemittisme, nynazisme, islamofobi, hvit makt (white supremacy) og høyrepopulisme.[3][4] Spencer har vært frontfigur i den amerikanske bevegelsen.[5] Begrepet skal ha blitt lansert av den hvite nasjonalisten Richard B. Spencer.[6] Spencer og den høyreradikale tenketanken National Policy Institute (ledet av Jared Taylor) støttes økonomisk av William H. Regnery II. Regnery har brukt betydelige deler av sin arvede formue på å støtte det som kalles race realism («raserealisme»). Bevegelsen er i stor grad et internettfenomen og er løst organisert.[2][7][8] Identitærbevegelsen i Europa har fungert som en inspirasjonskilde for det amerikanske alt-right, som har brukt mange av de samme taktikkene, deriblant entrisme og grove internettmemes.[9] Ifølge Stephanie Hartzell har hvit makt-grupperinger og reaksjonære på ytre høyre fløy valgt merkelappen «alt-right» av taktiske grunner.[10]
.jpg)
Remove ads
Ideer
Alt-right skiller seg fra tradisjonelle konservative (pejorativt kalt cuckservatives[11]) som legger vekt på offensiv utenrikspolitikk og frihandel. I stedet legger alt-right vekt på kulturelle idealer med brodd mot multikulturalisme, ikke-hvit innvandring, feminisme og politisk korrekthet. Kultur blir innenfor alt-right fremholdt som den viktigste verdien, ofte formidlet rasebasert gjennom paroler om bevaring av «hvit kultur». Inspirasjonskilder som siteres av medlemmer av bevegelsen er blant annet H. L. Mencken (skepsis til demokrati og likhetsidealer), Friedrich Nietzsche (overlegenhet), Julius Evola (tradisjonalisme), Aleksandr Dugin (regionalisme) og Oswald Spengler (kulturpessimistisk historiesyn). Ifølge Richard Spencer handler alt-right om identitarianism, hvilket innebærer at kultur betraktes som uttrykk for visse folkegrupper. Identitære ideer er beslektet med ideer om raserealisme og variasjon i menneskelig biologi (human biodiversity). Tidsskriftet American Renaissance har trukket i tvil antakelsen om likhet mellom rasene og mener at hver rase har sine særtrekk og fortrinn. Andrew Anglin, redaktør for det nynazistiske nettstedet Daily Stormer, mener at antisemittisme, vitenskapelig rasisme, hvit nasjonalisme, proteksjonistisk økonomi og motstand mot kjønnslikestilling bør være grunnleggende verdier for alt-right.[7][12][13] Alt-right overlapper med «mannosfæren», en internettbasert subkultur.[14]
.jpg)
Remove ads
Historie
Begrepet fikk oppmerksomhet og skapte kontrovers under presidentvalget i 2016, spesielt etter at Trump ansatte styrelederen for det konservative nyhetsstedet Breitbart News, Stephen Bannon, til sjefsstrateg for valgkampanjen. Bannon har kalt Breitbart alt-right-bevegelsens plattform.[15] Bevegelsen overlappet med Trumps valgkamp for å bli president og medvirket til Trumps valgseier.[2][9] Medieoppmerksomheten rundt begrepet vokste ytterligere etter valget, spesielt da Richard Spencer utbrøt «Heil Trump, heil vårt folk, heil seier» under feiringen av valgseieren.[3] I respons viste mange Trump-supportere nazihilsen.[16] I ettertid har enkelte fraksjoner innenfor bevegelsen uttrykt misnøye med Trump som president, særlig etter at han valgte å fortsette krigføring i Syria mot Bashar Al-Assad og Russlands Vladimir Putin, som begge er inspirasjonskilder for alt-right.[17][18][19]
I august 2017 var det mange medlemmer av alt-right som deltok i Unite the Right rally i Charlottesville, Virginia, sammen med andre grupperinger på ytre høyre fløy, deriblant nynazister, konfederasjons-tilhengere, og Ku Klux Klan. Medlemmer av disse gruppene marsjerte i et fakkeltog på nattestid gjennom byen, mens de ropte antisemittiske og rasistiske slagord[10] som «Jews Will Not Replace Us», «Blood and Soil» og «White Lives Matter». Spesielt kjente personer som deltok var Richard Spencer, Christopher Cantwell (fra Radical Agenda) og David Duke (tidligere «Grand Wizard» i KKK). Bakgrunnen for protestmarsjen var avgjørelsen om å fjerne statuen til minne om sørstatsgeneralen Robert E. Lee.[20]
.jpg)
Remove ads
Analyse
Spencer har uttalt at bevegelsens ideologi er sentrert rundt identitet, særlig europeisk identitet.[2] Associated Press har skrevet følgende om begrepet:
«[A]lt-right» eller «alternative right» er navn brukt av visse rasister og hvite nasjonalister for å betegne dem selv og deres ideologi; de prioriterer å forsvare den hvite rasen i USA over andre tradisjonelle konservative målsetninger som minimal stat, lave skatter og streng kriminalpolitikk. Bevegelsen har blitt beskrevet som en miks av rasisme, hvit nasjonalisme og populisme, […] den kritiserer «multikulturalisme», antirasisme, feminisme, jøder, muslimer, homofile, innvandrere og andre minoriteter. Deres medlemmer avviser det amerikanske idealet om likhet for loven uavhengig av bakgrunn, kjønn, etnisk opprinnelse eller rase.[22][23]
Enkelte skribenter og kommentatorer, som blant andre den irske sosiologen Angela Nagle, mener at unge opprørske menn tiltrekkes av alt-right hovedsakelig for moro skyld, for å utfordre sosiale normer, snarere enn av oppriktig politisk overbevisning.[24] I boka Kill All Normies, hevder hun at bruken av memes, såkalt shitposting på nettfora som 4chan, oppleves som besnærende og rebelsk, og karakteriserer en bevegelse som på mange måter lever og ånder av ren provokasjon.[2] Nagle skiller også mellom alt-lite og alt-right, og mener at de førstnevnte er mye mindre seriøse, og ikke ønsker å delta i voldelige opptøyer som i Charlottesville. Hun plasserer figurer som Paul Joseph Watson, Mike Cernovich og Milo Yiannopoulos innenfor kategorien alt-lite.[25]
Se også
- Nouvelle Droite, det europeiske nye høyre
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads