Alveugle

Alveugle (Micrathene whitneyi) er en liten rovfugl i den monotypiske slekten Micrathene i uglefamilien (Strigidae). Arten regnes som verdens minste ugleart og opptrer i det sørvestlige USA og Mexico. Fire underarter anerkjennes.

Alveugle
Nomenklatur
Micrathene whitneyi (Cooper, 1861)
Populærnavn
alveugle
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Ugler
Familie		Uglefamilien
Underfamilie		Surniinae
Slekt		Micrathene
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1 LC — Livskraftig
Økologi
Habitat:		terrestrisk, lavtliggende ørkenlandskap
Utbredelse:		Sørvestlige USA og Mexico
Hekking   Ikke-hekkende   Året rundt   Migrasjon
Inndelt i
M. w. whitneyi M. w. idonea M. w. sanfordi †M. w. graysoni

Beskrivelse

Alveugla blir cirka 12,4–14,2 cm lang og veier omkring 35–55 g, avhengig av kjønn.^[2] Hunnen blir cirka 3% lenger og 6% tyngre enn hannen.^[2]

Ryggen er gråbrun med beige flekkmønster. Buken er gråhvit og brystet grålig med diffuse grå til kanelbrune vertikale striper. Den har fremtredende hvite «øyebrynsmarkeringer», mens ansiktsdiskeen er kanelbeige med hvite flekker på de nedre kantene, og et smalt hvitt nakkebånd. Den har to rader med tydelige hvite skulder- og vingedekkfjærflekker. Kort hale med delvise beige bånd. Ingen øretufser, gul iris. Kjønnene har lik fjærdrakt, og den er konstant gjennom året.^[2]

Ungfugler er spraglete gråbrune med gråhvitt bryst og øyenbrynsmarkeringer, og et svakt antydet voksent ansiktsmønster, men de skifter først til voksen fjærdrakt omtrent fire måneder etter klekking.^[2]

Arten «synger» raskt med gjentatte valpelignende bjeff.^[2]

Før 1930-tallet trodde ornitologer at alveuuglen kun fantes i ørkenhabitat, der den hekket i forlatte hulrom i saguaro-kaktus (Cereus giganteus). Men faktisk har arten et langt bredere habitatvalg, og den finnes i halvtørre skogkledde kløfter, galleriskoger, torneskoger og halvåpne områder med spredte trær.^[2]

Alveugler lever hovedsakelig av insekter, og befinner seg derfor gjerne i omgivelser hvor det er mange slike. Den jakter gjerne i agave- og ocotillo-planter, der møll og andre insekter ofte sover i blomstene. Alveugle kan også spise skorpioner, og er i stand til å fjerne giftbrodden deres. De sees ofte når de jakter på flyvende insekter i kveldsskumringen. Flukten kan minne om enkelte fluesnappere.

I begynnelsen av hekketiden kan de høres ved solnedgang til mørkets frembrudd når de kaller på hverandre. Lyden er et høyt vrinsk eller kakling. Hannen og hunnen piler rundt i trærne og kaller på hverandre.

De legger reiret i nordvendte forlatte hakkespetthull i kaktus eller trær, hvor hunnen legger 3 runde, hvite egg. Hun ruger dem i om lag 3 uker før ungene klekkes, vanligvis i slutten av juni eller begynnelsen av juli. Ungene er flyvedyktige etter ca. 1 mnd, og klarer seg selv fra slutten av juli.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World.^[3] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.^[4][5][6] Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

• Strigiformes, ugler
  • Strigidae, uglefamilien
    • Ieraglaucinae, (haukugler)
    • Surniinae, (spurv- og svaleugler)
      • Micrathene (monotypisk)
        • M. whitneyi, alveugle
          • M. w. whitneyi, nominatformen hekker i det sørvestlige USA (ekstremt sørlige i Nevada, sørøstlige California, sentrale Arizona, sørvestlige New Mexico og sørvestlige Texas) og sørover til det nordvestlige og nordlige sentrale Mexico (Sonora, nordøstlige Chihuahua, nordlige Coahuila); om vinteren migrerer den til vestlige og sentrale sørlige Mexico.
          • M. w. idonea, utbredt fra det sørlige Texas i USA til det nordøstlige og sentrale Mexico (nordlige Nuevo León, nordlige Tamaulipas; Puebla, vestlige Oaxaca); de nordlige populasjonene migrerer sørover om vinteren.
          • M. w. sanfordi, utbredt sør i Baja California
          • M. w. graysoni, utbredt på Socorro-øya, men trolig utdødd.