Annie Ernaux
fransk skjønnlitterær forfatter og litteraturprofessor From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Annie Ernaux (født Annie Duchesne 1. september 1940[18] i Lillebonne i Seine-Maritime) er en fransk litteraturprofessor og forfatter.[19] Hun regnes som en av Frankrikes fremste samtidsforfattere.[20] Hennes forfatterskap består av en lang rekke selvbiografiske tekstverk, de fleste svært korte, som skildrer hennes eget liv og opplevelser i Frankrike mellom 1940 og 2020. Foruten det tydelig selvbiografiske inneholder hennes bøker elementer av fiksjon, poesi, og sosiologisk analyse. Ernaux har vunnet en rekke litterære priser for sitt forfatterskap. I 2022 mottok hun Nobelprisen i litteratur i 2022 for å "med mot og klinisk presisjon ha avdekket røttene bak, fremmedgjortheten ved, og de kollektive rammene rundt personlig erindring".[21] Ni av Ernaux bøker er oversatt til norsk.[22]
.jpg)
 |
| Nobelprisen i litteratur 2022 |
Remove ads
Biografi
Liv og virke
Annie Duchesne (Ernaux) vokste opp i Yvetot, et lite sted i Normandie, der hennes foreldre med arbeiderklassebakgrunn hadde etablert en café og dagligvareforretning. Hun gikk på en kristen privatskole og fikk gode karakterer; denne tiden skildrer hun i boken La honte.[23][24] Hun fortsatte med studier av moderne litteratur ved universitetene i Rouen og Bordeaux.
Etter avsluttede studier underviste hun i litteratur ved grunnskoler og gymnaser. Hun giftet seg i 1964 med Philippe Ernaux og de fikk to barn.
Som forfatter debuterte hun i 1974 med Les armoires vides.[23][25][26]
Remove ads
Forfatterskap
Annie Ernaux har publisert et tyvetalls romaner på fransk. Flere romaner er blitt dramatisert i Frankrike og en roman er blitt filmatisert. Kritikken av hennes verk var blandet de første årene, men etter utgivelsen av Les années i 2008 har den vært mere udelt positiv og ført til at hun fikk priser og utmerkelser. Hun har med sitt forfatterskap vært et av forbildene for yngre franske forfattere som Didier Eribon og Édouard Louis med lignende sosial bakgrunn.[25]
Stil
Store deler av Ernaux' forfatterskap er selvbiografiske romaner med fokus på sosial mobilitet og identitet. Hennes stil preges av blandingen av sosiologi, historie og minnet, på et språk fritt fra egne følelser, selv om det finnes et «jeg».[27] Den beskrives av henne selv som «écriture plate», en variant av «écriture blanche», et begrep som ble lansert av forfatteren og filosofen Roland Barthes i 1953 og som karakteriseres av minimalisme og nøytralitet. Hun beskriver på samme tid en individuell opplevelse av omverdenen og en erfaring som kan deles av alle.[28][29][30]
Politisk engasjement
I et intervju beskriver hun seg selv som en politisk forfatter.[31] I sitt hjemland har hun tatt politisk stilling ved blant annet å støtte sosialistpartiets kandidat i presidentvalget i 2012, undertegne protester mot demonstrasjonsforbudet under unntakstilstanden etter attentatene i Paris i 2015 og støtte protestbevegelsen De gule vestene i 2018.
Verk
Ernaux debuterte i 1974 med Les armoires vides og innleder der utforskingen av sin normanniske bakgrunn.[32] Ernaux vant Prix Renaudot i 1984 for sin bok Min far, en selvbiografisk fortelling som fokuserer på relasjonen til faren, det å vokse opp i en liten by i Frankrike, å tre inn i voksxenlivet og å forlate hjemstedet. Klassereisen begynner med de høyere studiene og lærereksamen. Begge foreldrene beskrives som kulturinteresserte.[33][25]
Une femme kretser rundt morens liv som selvstendig kvinne, hennes aldring, med Alzheimers sykdom og død.[33]
Passion simple er en kort roman som skildrer et intensivt forhold med en gift mann.[34][23]
La honte skildrer et familietraumer der faren under et sinneutbrudd prøver å drepe moren. Samtidig beskrives oppvekstforholdene i det lille hjemstedet og tiden på den kristne skolen.[23]
Med Les années fikk Annie Ernaux større internadjonal anerkjennelse og hun fikk flere litteraturpriser. I den selvbiografiske romanen utgår forfatterinnen fra fotografier fra barndom til nåtid, og relatert til disse presenterer hun såvel seg selv som sine generasjonskamerater og samfunnet på de aktuelle tidspunkter, deres plassering i historien.[35][36][37][38]
I Memoire de fille vender forfatterinnen i tankene til 1958 og den første seksuelle relasjonen til en mann.[39]
Emner som Annie Erneaux behandler i sin øvrige produksjon er hennes ekteskap (La femme gelée), seksualitet og kjærlighetshistorier (Se perdre, L´occupation), sine ytre omgivelser (Journal du dehors, La vie extérieure), erfaring av abort (L´événement) og brystkreft (L'usage de la photo).
Remove ads
Bibliografi (utvalg)
Romaner og selvbiografier
- 1974: Les Armoires vides, Éditions Gallimard
- 1977: Ce qu'ils disent ou rien, Gallimard
- 1981: La Femme gelée, Gallimard
- 1983: La Place, Gallimard – norsk: Far (1985), Tiden Norsk Forlag, oversatt av Sissel Lie.[40]
- 1987: Une femme, Gallimard – norsk: utgitt i samleutgaven Far, En kvinne (2021), Gyldendal. Far i originaloversettelsen av Lie, En kvinne oversatt av Henninge Margrethe Solberg.[23][41]
- 1992: Passion simple, Gallimard – norsk: En lidenskap (1993), Gyldendal, oversatt av Annie Riis[42][43]
- 1993: Journal du dehors, Gallimard
- 1997: «Je ne suis pas sortie de ma nuit», Gallimard
- 1997: La Honte, Gallimard
- 2000: L'Événement, Gallimard – norsk: Hendelsen (2020), Gyldendal, oversatt av Henninge Margrethe Solberg[44][45]
- 2000: La Vie extérieure, Gallimard
- 2001: Se Perdre, Gallimard
- 2002: L'Occupation, Gallimard
- 2005: L'Usage de la photo, utgitt sammen med Marc Marie, bildetekster til fotografier, Gallimard
- 2008: Les Années, Gallimard, ISBN 9782070779222 – norsk: Årene (2020), Gyldendal, oversatt av Henninge Margrethe Solberg[44][46]
- 2011: L'Autre Fille, coll. « Les Affranchis », NiL Éditions
- 2011: L'Atelier noir, éditions des Busclats
- 2013: Retour à Yvetot, éditions du Mauconduit, ISBN 979-10-90566-08-8
- 2014: Regarde les lumières mon amour, Raconter la vie, Seuil
- 2016: Mémoire de fille, coll. Blanche, Gallimard, ISBN 9782070145973[47] – norsk: Sommeren 58 (2019), Mime forlag, oversatt av Per Buvik[48]
- 2020: Hôtel Casanova, coll. Folio 2 euros, ISBN 9782072884412
- 2022: Le jeune homme, Gallimard – norsk: Den unge mannen (2022), oversatt av Henninge Margrethe Solberg
Samleutgivelser
Filmatiseringer
- L'Autre, basert på boken L'Occupation, regissert av Pierre Trividic og Patrick Mario Bernard, 2008
- Passion simple, basert på romanen med samme tittel, regissert av Danielle Arbid, 2020
- L'Événement, basert på romanen med samme tittel, regissert av Audrey Diwan, 2021
Referanser
Litteratur
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads