Oraklet i Delfi

Oraklet i Delfi var Apollons orakel, beliggende i fjellene over Delfi i antikkens Hellas, og betraktet som verdens sentrum, jfr steinen Omfalos, kalt «verdens navle», «der Zeus' to ørner møttes, da de kom flygende fra hver sin ende av verden».^[1] Oraklets prestinne profeterte sittende på en spesiell trebent taburett; tittelen hennes, pythia, var den kvinnelige formen av Pȳthiós,^[2] i myten det opprinnelige navnet på Delfi. Grekerne koblet stedsnavnet til verbet πύθειν (pýthein, «å råtne»), som viser til lukten fra monsteret Python da det gikk i forråtnelse etter å være drept av solguden Apollon.^[3] Navnet på de pythiske leker ved Delfi har samme opphav.

Ruiner etter tempelet fra 600-tallet f.Kr., viet solguden Apollon i Delfi ved Parnassos. Herfra kom prestinnen pythias orakelsvar.

Omfalos, steinen regnet som «verdens navle».

«Orestes i Delfi». Ifølge gresk mytologi ga orakelet Orestes beskjed om å reise hjem og hevne sin fars død. Maleri på gresk rødfigurvase fra den gresk-romerske byen Paestum omkring 330 f.Kr.

Verken Homer eller Hesiod nevner Apollon i tilknytning til Delfi eller spådomskunst; men i hymnen til «den deliske Apollon» fra 600-tallet f.Kr. erklærer Apollon at «lyren og den kurvede buen skal alltid være meg kjære; slik vil jeg kunngjøre Zeus' uomgåelige vilje for menneskene».^[4] I den senere hymnen til «den delfiske Apollon» fra tidlig på 500-tallet f.Kr. beskrives hvordan han etablerte oraklet i Delfi, selv om det trolig fantes et kultsted der som var eldre enn Apollons tempel.^[5]

Apollons orakel i Delfi og prestinnen, pythia, er kjent senest fra 800-tallet f.Kr.,^[6] men enkelte daterer helligdommen så tidlig som 1400 f.Kr.^[7][8][9] Det eldste tempelet ble sagt å ha vært av laurbærgreiner, hentet fra laurbærtreet i Tempe, og utformet som en hytte. Folk i Delfi hevdet at det neste tempelet ble bygd av bier, av bivoks og fjær, men Apollon ga det videre til hyperboreerne.^[10]

Gradvis ble Delfi det viktigste greske orakelet, konsultert av både enkeltpersoner og hele bystater i form av representanter. Det var virksomt frem til den romerske keiseren Theodosius den store forbød ikke-kristne kulter i år 391.^[11]

Oraklet var et maktsentrum som mange kunne tenke seg å kontrollere, og fire maktkamper eller «hellige kriger» ble erklært av det delfiske amfiktyoniet mot bystater som angivelig hadde krenket Apollons helligdom.

Første hellige krig 595-85 f.Kr. mellom det amfiktyoniske forbundet og Delfis havneby Kirra^[12] som endte med å bli helt rasert for angivelig å ha behandlet pilegrimer og ofringer kritikkverdig. Noen elementer i overleveringen om denne krigen virker helt mytiske, som at den trakk ut i ti år, og at Solon var involvert.^[13]

Andre hellige krig 449-48 f.Kr., en indirekte konfrontasjon mellom Athen og Sparta.

Tredje hellige krig 356-46 f.Kr. mellom Theben og Fokis.

Fjerde hellige krig 339 f.Kr. mellom Filip 2. og bystaten Amfissa i Lokris.

I koloniseringsperioden (734-580 f.Kr.) ble oraklet rådspurt av bystatene om plasseringen av nye kolonier, slik som da Sparta under fordelingen av det erobrede området Messenia besluttet at partheniai («de jomfru-fødte») i motsetning til andre spartanere ikke skulle få land der. Om dette skyldtes at «de jomfru-fødte» ikke hadde kjempet i krigen; eller om de kanskje var sønner av spartanske mødre og ikke-spartanske menn, er uvisst;^[14] men den eneste kolonien Sparta noen gang stiftet, Taras i Magna Graecia (i dag Taranto i Italia), ble etter tradisjonen grunnlagt i 706 f.Kr., etter råd fra oraklet i Delfi og bekreftet av arkeologiske funn.^[15]

Konsultasjonene dreide seg ellers om:

1. Religiøse spørsmål av praktisk art utgjorde klart flertallet av orakelspørsmålene, f.eks. plasseringen av et tempel eller spørsmål om gudedyrkelsen.
2. Tiltak mot onde krefter: Hvis en pest herjet, ble oraklet rådspurt om årsak og mottiltak.
3. Politiske spørsmål: Slik som Krøsus' orakelkonsultasjon før hans felttog mot Kyros, eller athenernes orakelkonsultasjon før perserkrigen.
4. Privatpersoners konsultering. Et kjent eksempel er Sokrates' venn Khairefons (Χαιρεφῶν) spørsmål om «noen var visere» enn Sokrates, til hvilket oraklet svarte nei.^[16]

Tempelet brant ned i 548 f.Kr., men ble gjenoppbygd.^[17] For å komme opp dit, måtte man først gå opp en smal bergvei. De siste par hundre meter var flankert av forskjellige bystaters skattkamre. Før man gikk inn i tempelet, kunne man lese de berømte innskriftene på gavlen: «Kjenn deg selv», «Intet til overmål» og den mindre kjente: «Et løfte og enden er nær». Selve orakelkonsultasjonen foregikk ved at man først ofret, hvoretter tempelprestene førte en inn til pythia. Hun kom i transe og fremsa sitt svar som ble fortolket og utlagt av prestene. Hvis det var en representant fra en bystat, kunne konsultasjonen foregå ved at pythia bare fikk velge mellom to på forhånd avgjorte muligheter. Svarene hennes var iblant tvetydige og i tillegg viderefortolket av prester og politikere når representanten var hjemme igjen.^{[trenger referanse]}

Det er uenighet om prestinnen mest snakket i gåter. Av de omkring 600 orakelsvarene som er bevart, er tvert om bare rundt 90 tvetydige eller formulert i poetiske symboler. De fleste orakelsvarene skal ha vært klare og enkle svar på konkrete spørsmål, ofte bare et ja eller et nei.^[18][19]

Det hersker noe uenighet om hvordan orakelkonsultasjonen nøyaktig ble utført. Siden begynnelsen på 1900-tallet har man antatt at det var en myte at Pythia innåndet damper som steg opp fra undergrunnen. Men så fant forskerne spor av gasser som sivet opp av klippesprekker under tempelet, og mener disse førte til endret bevissthetstilstand hos pythia.^[20][21]

Utover de administrative oppgaver ved oraklet, arrangerte amfiktyoniet også de pythiske leker hvert fjerde år. Til dette trengtes blant annet et stadion, og dette ses fremdeles i skrenten over helligdommen.^[22]

Oraklets innflytelse fortsatte langt ned i antikken, og i tillegg til å besvare forespørsler kunne oraklet også komme med påbud. Under samnitterkrigene påla oraklet romerne å reise to statuer, av den klokeste og av den modigste grekeren. Valget falt på Pythagoras og Alkibiades, og statuer av dem ble satt opp i hvert sitt hjørne av folkeforsamlingens møteplass på Forum Romanum. Der stod de til diktatoren Sulla fikk området ryddet for å bygge en ny senatsbygning i 80 f.Kr.^[23] Oraklet ble nedlagt da keiser Theodosius I den store forbød hedensk kultus i år 391 og stengte gamle helligdommer. I stedet kom det kirker opp i Delfi, men byen ble rasert under slaviske invasjoner i middelalderen.^[24]