Parnassos

Parnassos (gresk: Παρνασσός) er et fjell av kalkstein i det sentrale Hellas, nord for Korintbukta, ikke langt fra Delfi som det ruver over. Det er malerisk utsikt over de omliggende olivenlundene og dalsidene. Høyeste topp strekker seg 2 457 moh. I henhold til gresk mytologi var fjellet hellig for gudene Dionysos og de dionysiske mysterier. Det var også hellig for Apollon og korikanske nymfer, og bosted for musene. Det ble også sagt dorerne, en av de eldste greske stammene, også favoriserte fjellet. Det er en teori at elementet Parna- i fjellets navn er avledet fra samme rot som i det luviske ordet for «hus».

Parnassos Παρνασσός
Høyde		2 457 moh.
Primærfaktor		1 590 meter
Land		Delfi i Hellas
Fjellrekke		Pindos
Posisjonskart Parnassos Παρνασσός Parnassos (Hellas)
Parnassos 38°31′59″N 22°37′01″Ø
Parnassos på Commons

Mytologi

Fjellet Parnassos, tegnet i 1821 av Edward Dodwell.

Fjellet har navn etter Parnassos, sønn av nymfen Kleodora og Poseidon.^[1] Parnassos grunnla den første by før den gresk mytiske syndflod. Da regnet strømmet ned, rømte innbyggerne for oversvømmelsen opp fjellets skråninger, fulgt av hylende ulver. Der bygde de en ny by kalt Lykoreia, ovenfor Delfi. Lykoreia har på gresk betydningen «hylende ulver»; λύκων ὠρυγαῖς.^[2] En annen teori på byens navn er at den er oppkalt etter Lykoros, sønn av Apollon og nymfen Korykia.^[3]

Mens Orfeus bodde sammen med sin mors åtte vakre tanter på Parnassosfjellet, møtte han Apollon som da drev og oppvartet den leende musen Thalia. Apollon ble begeistret for Orfeus og ga ham en liten lyre av gull, og lærte ham å spille på den. Orfeus' mor lærte ham å komponere poesi som kunne synges.^[4] Da orakelet i Delfi var hellig for Apollon ble også fjellet i seg selv assosiert med ham.

I henhold til en del tradisjoner var fjellet sete for vannkilden Kastalia og hvor musene bodde. I henhold til andre tradisjoner lå denne æren på fjellet Helikon, et annet fjell i samme fjellkjede.^[5] Som hjem for musene, ble Parnassos naturlig assosiert som et sted for poesi, musikk og lærdom.

Parnassos var også stedet for flere ubeslektede, mindre hendelser i gresk mytologi:

• I en del versjoner av den greske syndflodmyten, kom arken til Deukalion (den greske Noah) som ble liggende på fjellsiden av Parnassos. Dette er den versjonen av myten som er gjenfortalt i Ovids Metamorfoser.
• Da Orestes måtte gå i dekning var det på Parnassos han holdt seg skjult.
• Parnassos var også hellig for guden Dionysos.
• Den korykianske grotte, som ligger i skråningen av Parnassos, var hellig for Pan og for musene.
• I nittende sang av Homers Odysseen gjenforteller Odyssevs en fortelling om hvordan han i sin ungdom ble rammet i låret under en villsvinjakt på Parnassos.
• Parnassos var også stedet hvor Pegasus, den bevingede hesten til Bellerofon oppholdt seg.

Parnassos som metafor

Nicolas Poussins tegning av Apollon og musene på Parnassos

Navnet Parnassos refererer i skjønnlitteraturen til dets berømmelse som et sted for poesi, litteratur, og ved forlengelse til lærdom og visdom. Fjellet har gitt navn til den parisiske bydelen Montparnasse. Franske studenter på 1600-tallet kom dette åslendte nabolaget i Paris for å lese poesi og kalte det for «(le) Mont Parnasse», det vil si etter Parnassosfjellet i Hellas som var hjemmet til de ni musene som beskyttet kunstartene i gresk mytologi.

Parnassos i dag

I dag er fjellskråningen av Parnassos lokaliseringen av to skisentre. Parnassos' skisenter består av to seksjoner, Kellaria og Fterolakka, som til sammen utgjør det største skisenteret i Hellas. Et mindre skisenter med to skiheiser heter Gerontovrahos strekker seg over en fjellrygg fra Kellaria.^[6][7]

Det er en del gruvedrift i fjellet, hovedsakelig for dets rikelige mengder av bauksitt, en naturlig forekommende heterogen aluminiummalm, som er konvertert til aluminiumoksid og deretter omformet til aluminium.^[8][9]