Appell

Appell har flere betydninger på norsk. Ordet blir brukt om «en sterk oppfordring til handling, hjelp eller uttalelse» eller om «en kort, inntrengende eller agitatorisk tale på et politisk møte eller liknende».^[1]

Kronprins Haakon holdt appell, en «kort, inntrengende tale», under rosetogmarkeringa tre dager etter terroren i Norge 22. juli 2011 til minne om ofra for angrepa.

Foto: Rødt nytt

Ordet kan også bety «virkning eller tiltrekningskraft», ofte brukt i uttrykket «å ha appell».^[1] eller «anke»,^[2] altså et klagemål på en avgjørelse eller et juridisk krav om ny vurdering i en høyere rettsinnstans.

I tillegg kan appell betegne «et militært signal til samling», eller selve samlinga,^[2] «et lett slag i gulvet med foten i fekting eller gymnastikk»,^[2] «en taktmarkering med foten under marsjering».^[2]

Synonymer til verbet «appellere (til)» er «tiltale», «oppfordre» og «anke».

Se også

Appellplass i en militær- eller fangeleir er en oppstillingsplass der en kontrollerer antall mannskaper og gir appeller, det vil si kommer med dagens befalinger. Bildet viser «landssvikfanger» på appellplassen mellom hovedbygningen og brakkene på Falstad fangeleir i Trøndelag i forbindelse med rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig i 1945.

Foto: Falstadsenteret

• Tale, offentlig, muntlig ytring
• Appelldomstol, appellrett
• Appell til konsekvens, tankefeil (feilslutning) der en argumenterer for en sannhet eller usannhet ved å henvise til positive eller negative konsekvenser
• Appell til makt, spesialtilfelle av appell til konsekvens
• Appell til autoritet, tankefeil