Arnstein Arneberg

Arnstein Rynning Arneberg (1882–1961) var en norsk arkitekt. Han var en av arkitektene som preget mellomkrigstidens arkitektur i Norge, og han stod bak signalbygg som Oslo rådhus, Telegrafbygningen i Oslo, hovedbygningen på Skaugum og Vikingtidsmuseet. Etter andre verdenskrig stod Arneberg blant annet bak utformingen av møterommet til FNs sikkerhetsråd.

Arnstein Arneberg
Født		6. juli 1882[1][2][3][4] Halden
Død		9. juni 1961[2][3][4][5] (78 år) Biri
Beskjeftigelse		Arkitekt
Utdannet ved		Arkitekturskolan KTH Statens håndverks- og kunstindustriskole
Utdannelse		Den kongelige tegneskole og Kungliga Tekniska Högskolan
Søsken		Eilif Arneberg
Barn		Gro Arneberg
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Kungliga Akademien för de fria konsterna
Utmerkelser		6 oppføringer St. Hallvard-medaljen Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1958)[6] Kong Haakon VIIs minnemedalje Prins Eugen-medaljen (1960) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1948)[6] Kommandør av St. Olavs Orden (1950)[6]
Arnstein Arneberg på Commons

Bakgrunn og utdannelse

Sikkerhetsrådets sal er utformet av Arneberg.

Foto: Bernd Untiedt

Arnstein Arneberg var barn av Mauritz Otto Edvard Arneberg og Hermine Nicoline Mathilde Rynning, og bror til Eilif Arneberg. Han var først gift med Aagot Kielland Skavlan (1888–1960) datter av Olaf Skavlan og deretter med Eva Elisabeth Reimers (1901–1987).^[7]

Arneberg var assistent hos arkitekt Alfred Christian Dahl i Oslo i årene 1898–1900. I årene 1899–1902 var han elev ved Den kongelige tegneskole i Oslo under Herman Schirmer. Han var assistent hos Ole Sverre i Oslo i 1900–1903, deretter hos Gustaf Lindgren i Stockholm til 1906. Han studerte under professorer som Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt på den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i 1904–1906.

Virke

Oslo rådhus

Foto: Ranveig

Bygdøy allé 77 på Frogner i Oslo. Hysing-Olsens villa er fra 1920, i nordisk nybarokk, og ble tegnet av Arneberg. Vinner av Sundts premie i 1924.

Foto: Kjetil Ree

Dombaas Turisthotell i 1930. Hotellet brant ned til grunnen i 2007.

Foto: Anders Beer Wilse

Volda kirke fra 1932.

Foto: Henny Stokseth

Ullensaker kirke

Etter at han etablerte egen praksis i Oslo 1906 fikk Arneberg mange byggeoppdrag. Av de tidlige er Eidsvoll folkehøyskole (1908) i nordisk panelstil (revet 1980), jernbanestasjoner på Dovrebanen (1912) og Den norske sjømannskirke i Rotterdam (1914). Sammen med Magnus Poulsson vant han arkitektkonkurransen om Oslo rådhus (1916–1918). Samme år vant de også konkurransen om Telegrafbygningen i Oslo (Kongens gate 21). Ved innvielsen 1924 var det Norges tredje største bygning. Vikingskipshuset på Bygdøy, første fløy åpnet 1926.

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.^[8]

Verker (utvalg)

Arnebergs arbeid omfatter mange villaer og mange kirker.

• Dagaliveien 27–29 (1909)
• Faunveien 5 (1910)
• Fjellveien 2, kalt Karistua (1910)
• Mustadvillaen i Madserud allé (1911)
• Akershus landbruksskole, nå Hvam videregående skole (1911)
• Brandengen og Fjellheim skoler i Drammen (1913)
• President Harbitz' gate 18 (1914)
• Den norske sjømannskirken i Rotterdam, sammen med Magnus Poulsson (1914)
• Solør sorenskriverbolig (1915)
• Dombås Hotel (1915), brant ned 19. mai 2007
• Admiral Børresens vei 4 (1915), senere ombygget til Oslo sjømannskirke ved Arneberg
• Tuengen allé 2 (1916), norsk stil
• Munkebakken på Lysaker (1916)
• Abbedisvingen 15 (1918)
• Frederik Stangs gate 22–24 (1916–1919), sammen med Erik Andersen
• Geitmyrsveien 45 (1919), ombygget for Cathinka Guldbergs Gamlehjem 1935
• Pausvillaen i Nevlunghavn (1919), bygget for grosserer Alf Paus
• Kirkegata 1c i Kristiansand (1920)
• Villa Lagmanden, Fornebu^[9][10]
• Villaen Elsero, utført i gedigen nordisk nybarokk 1918–1923, Arnstein Arnebergs vei 3, belønnet med arkitekturprisen Houens fonds diplom 1927
• Bygdøy allé 77, som fikk Sundts premie i 1924
• Villa von der Lippe (1926) i Nedre Langgate i Tønsberg.
• Volda kirke (1929)
• Skaugum, hovedbygningen i kronprinsparets residens (1932)
• Midtåsen i Sandefjord (1933–1934)
• Fiskum kirke (1940–1945)
• Restaurering av Kristiansand domkirke (1952)
• Interiøret i Uranienborg kirke (1930)
• Restaurering av Oslo domkirke (1948–1950)
• Ombygging av Hamar domkirke (1952)
• Restaurering av Vang kirke, Hedmark (1954)
• Restaurering av Fredrikstad domkirke (1954)
• Restaurering av Ullensvang kirke i Hardanger (1958)
• Glemmen nye kirke (1949)
• Utforming av Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen (1950)
• Bjerkvik kirke (1955)
• Dale kirke (Vaksdal) (1956)
• Ullensaker kirke (1958) sammen med Per Solemslie
• Skjerstad kirke (1959)
• Park Hotell, Sandefjord (1959)
• Høyanger kirke (1960), sammen med Olav Platou
• Haug kirke (1962) ombygging, korhimlingen er dekorert av Anders Ragnvald Andersen
• Lognvik Fjellstue opprinnelig bygget som enebolig på Fornebu, men flyttet til Rauland i Vinje i 1969

Utmerkelser

Arneberg var en av de første mottagerne av St. Hallvard-medaljen i 1956^[11] og mottok statens kunstnergasje fra 1954. Han var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og mottok Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje samt Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull.^[12] Han var kommandør av den svenske Nordstjerneordenen og var innvalgt medlem av Kgl. Akademien för de fria Konsterna.

Ettermæle

Arkitekturprisen til Østfold Arkitektforening er oppkalt etter ham "Arnstein Arneberg pris". Prisen ble delt ut første gang i 2008.