Artskompleks

Et artskompleks er en gruppe nært beslektede arter, der skillet mellom artene er uklart fordi artene er midt i eller nettopp har gjennomgått artsdannelse og fortsatt ikke har etablert tilstrekkelige forplantningsbarrierer mellom populasjonene. Ringarter, superarter og kryptiske arter er alle eksempler på artskomplekser. Artsbarrierer oppstår vanligvis ikke momentant, men dannes gjennom en langvarig prosess der genflyten avtar gradvis. I slike tilfeller vil reproduktive barrierer mellom artene ofte ikke være fullt utviklet, og artene vil kunne være parafyletiske. Hos grupper der det er vanlig med ukjønnet formering, slik som hos vanlig løvetann, vil man får et tilsvarende fenomen, kalt småarter. Hos enkelte nærstående arter kan også seksuell parasittisme være med å skape uklare artsgrenser.

Forskjellige Heliconius-arter. Denne slekten har mange tildels svært variable arter med uklare artsgrenser og hybridarter.^[1]

Artskomplekser er vanlige blant planter, men det finnes også eksempler fra dyreriket, slik som hund-ulv-prærieulv-komplekset (slekten Canis) og de mange artene/underatene av kobra (slekten Naja).^[2][3] I Norge er sik et tydelig eksempel, der bestander av sik tilpasset forskjellige matkilder har tydelige anatomiske forskjeller. I Europa ellers blir slike varianter ofte navngitt som forskjellige arter. Flere forskjellige varianter opptrer noen ganger i et og samme vassdrag, og det er et helt åpent spørsmål om vi har med en eller flere arter å gjøre.^[4]

Artkomplekser og nye arter

Noen ganger blir slike komplekser åpenbare når en ny art uten barriere mot de eksisterende artene introduseres i systemet. Et eksempel på en slik introduksjon er brunsnegl i Nord-Europa, som hybridiserer med de lokale artene svart- og rødskogsnegl. Disse artene har tradisjonelt har vært sett på som klart adskilte arter som ikke blandet seg, men kan i virkeligheten være underarter av samme art.^[5]

Et annet eksempel er hundeslekten Canis. I utgangspunktet var ulv og koyote i Nord-Amerika klart adskilte arter. De kan imidlertid hybridisere, og rødulv som art har gener fra begge artene, men blander seg ikke med foreldreartene.^[6] Vanlig hund er et tamdyr, og har tilsynelatende ikke den samme innebygde aversjon mot sine slektninger som de ville dyrene. Resultatet av løshunder er at gener flytter seg mellom de ville artene via hund, selv om de tre artene alene utgjør distinkte, om enn nærstående, arter. Artsbariærene i denne slekten er derved ikke genetiske, men vedlikeholdes av økologiske og sosiale forhold som tamhunder bryter mot.

Noen kjente artskomplekser

Dyr

• Hund-ulv-prærieulv-dingo-gruppen, slekten Canis
• Kobraene, slekten Naja
• Sik er en art med stor variasjon i fødevalg og bygning, ofte i ett og samme vann.^[4]
• Hybridfrosker, de fleste er en blanding damfrosk og latterfrosk, men andre arter kan også være involvert.^[7]
• Noen av skogsneglene, slekten Arion
• Brennmaneter, slekten Cyanea, som har fra en til 14 arter avhengig av hvilken forsker man spør.^[8]
• Gult kuleskjell er en del av slekten Corbicula, der seksuell parasittisme skaper uklare artsgrenser.^[9]