Atlant

Atlant (fra gresk atlas; etter mytologiske Atlas)^[1] er en kunsthistorisk betegnelse for en søyle og pilaster i form av en kraftig mannskikkelse som i bærende stilling. Betegnelsen har navn etter en figur fra gresk mytologi; Atlas, som var dømt til bære himmelhvelving på sine skuldre i all evighet.^[2] Begrepet atlantes er det greske flertall av navnet Atlas. Det alternative begrepet, telamones, er også avledet fra en senere mytologisk helt, Telamon, en av argonautene, som var faren til helten Ajax.^[3] Den romerske betegnelsen for en slik skulpturell støtte er telamon (flertall telamones eller telamons).^[4] Den skulpturelle figuren ble benyttet både som søyler eller pilastere i gresk og romersk byggekunst, og ble gjenopplivet i barokkens arkitektur og maleri.^[4]

Barokkpreget Atlant ved klosteret Stift Sankt Florian, Østerrike.

Atlanter som framstiller maurere beseiret av Karl V av Det tysk-romerske rike, Porta Nuova, Palermo.

Karyatider

Karyatiden er den kvinnelige forløperen til denne arkitektoniske formen i Hellas, en kvinne som står i stedet for hver søyle eller søyle. Det greske begrepet karyatides betyr bokstavelig talt «jomfruer/ugifte kvinner fra byen Karyai»,^[5] en gammel by på Peloponnes. Karyai hadde et tempel dedikert til gudinnen Artemis i hennes aspekt av Artemis Karyatis. Disse skulpturfigurene finnes i Delfi og ved Erekhtheion på Akropolis i Athen for Athene. De er vanligvis i en jonisk kontekst og representerte en rituell assosiasjon med gudinnene som ble tilbedt innenfor.^[6]

Atlanter

Atlanten er vanligvis i naturlig størrelse eller større. Kroppen til mange atlanter blir til en rektangulær søyle eller et annet arkitektonisk trekk rundt midjenivået, en funksjon lånt fra begrepet. Posisjonen og uttrykket til atlanter viser veldig ofte deres anstrengende innsats i å bære den tunge belastningen av bygningen, noe som sjelden er tilfelle med karyatider.

Atlanter uttrykker ekstrem innsats i deres funksjon: hodene bøyd forover for å støtte vekten av strukturen over dem på skuldrene, underarmene løftes ofte for å gi ekstra støtte, og gir et arkitektonisk motiv. Atlanter og karyatider ble bemerket og omtalt av den romerske arkitekten Vitruvius, hvis beskrivelse av strukturene,^[7] snarere enn overlevende eksempler, overførte ideen om atlanter til renessansens arkitektoniske vokabular.

Bakgrunn og opprinnelse

De falne atlanter i Agrigento, 2009, før restaureringen.

Atlanter som holder oppe hjørnetårnet på Bolinderska palatset i Stockholm.

Beaux-Arts’ atlanter ved Rue Saint-Roch no. 45, Paris, 1917

Atlanter på en husfasade i Die Lange Reihe i bydelen St. Georg i Hamburg i Tyskland.

Foto: 2004

Ikke bare gikk karyatidene foran atlantene, men lignende arkitektoniske figurer hadde allerede blitt laget i oldtidens Egypt av menneskeskapte monolitter. Det var også lignende figurer i et sumeriske tempelet i Uruk fra rundt 1413 f.Kr., samt ved det mektige og uferdige gravstedet som ble hogd ut av fjellet nær Persepolis for Dareios III av Persia (død 330 f.Kr.).^[8]

Atlanter oppsto på gresk Sicilia og i Magna Graecia, tilsvarende sørlige Italia. |De eldste bevarte atlanterne er sammenfalne skulpturer fra Olympeion, det greske tempelet til Zevs, i Agrigento på Sicilia. Disse 8 meter statuene har vært liggende utstrakt og horisontalt i flere århundrer etter at de falt overende, men har på 2020-tallet blitt restaurert på en omdiskutert måte ved skulpturene er blitt reist og støttet av en moderne 12 meter stålstruktur.^[9][10]

I løpet av 1700- og 1800-tallet ble atlantere benyttet som en del av utformingen av flere bygninger som lignet mye på greske originaler. Deres inkludering i den endelige utformingen av portikoen til museet Eremitasjen i St. Petersburg, som ble bygget for tsar Nikolaj I av Russland på 1840-tallet, gjorde bruken av atlanter spesielt fasjonabel. Hermitage-portikoen inneholder ti enorme atlanter, omtrent tre ganger i naturlig størrelse, skåret ut av sortavalagranitt, som ble designet av Johann Halbig og utført av billedhuggeren Alexander Terebenev (og rundt 150 steinhoggere). ^[11]

Mesoamerika

Lignende utskårne steinsøyler eller søyler i form av kraftige menn på noen steder i det førkolumbiske Mesoamerika kalles typisk sett for atlantiske figurer, men de står fritt uten arkitektonisk funksjon og holder ikke oppe noe. Disse figurene anses å være «massive statuer av toltlekiske krigere».^[12]

Eksempler

• Basilica di Santa Croce, Lecce, Italia
• Casa degli Omenoni, Milano, Italia
• Kirken til Sankt Georg og Lange Reihe 71, Geburtshaus von Hans Albers, Hamburg, Tyskland
• Dům U Čtyř mamlasů, Brno, Tsjekkia
• Eremitasjen, St. Petersburg, Russland
• Hus i Kanałowa Str. 17, Poznań, Polen
• Palazzo Davia Bargellini, Bologna, Italia
• Pavilion Vendôme, Aix-en-Provence, Frankrike
• Porta Nuova, Palermo, Italia
• Sanssouci, Potsdam, Tyskland
• Sunshine Marketplace, Victoria, Australia
• Olympeion, Valle dei Templi, Agrigento på Sicilia, Italia
• Palasset Tyszkiewicz, Warszawa, Polen
• Palasset Zwinger, Tyskland
• Wayne County Courthouse, Wooster, Ohio, USA

Galleri

• 
  Sumerisk fasade tempelet for Inanna til Karaindasj (Kara-indaš), Uruk, ca. 1413 f.Kr.,høyde: 211 cm, Vorderasiatisches Museum Berlin, Tyskland
• 
  Første søylehall, med åtte Osiris-statuer av Ramses II, Abu Simbel, Egypt, 1200-tallet f.Kr.
• 
  Modell av det antikke greske tempelet til Zevs i Agrigento, Sicilia, 400-tallet f.Kr., Agrigento-museet
• 
  Antikk gresk atlant fra tempelet til Zevs i Agrigento, 400-tallet f.Kr., Agrigento-museet
• 
  Store, frittstående toltekiske krigere, Tula, Hidalgo, Mexico, ca. 900–1100 e.Kr., omtrentlig høyde: 4.88 m^[13]
• 
  Maya: knelende atlantlignende figur, 900-1250, kalkstein, Musée du quai Branly, Paris
• 
  Romansk kapitél klosteret Abbaye de Mozac i Mozac, Frakrike, ca. 1000-tallet
• 
  Restene av Triton-formede atlanter fra Odeon til Agrippa, Athen, Hellas
• 
  Romanske atlanter i lenker ved Notre-Dame de Laon, Frankrike, 1100-tallet
• 
  Gotiske atlanter på Notre-Dame de Laon, Frankrike, 1100-1200-tallet
• 
  Renessanse-atlanter på gårdsplassen til Palazzo del Te, i forstedene til Mantova, Italia, utformet av Giulio Romano, 1524–1534
• 
  Renessanse-atlanter på gårdsplassen til Maison Maillard, Dijon, Frankrike, tilskrevet Hugues Sambin, 1561
• 
  Renessansepeis med atlanter i ballsalen til Fontainebleau slott, Frankrike, ukjent arkitekt, ukjent dato
• 
  Manieristiske atlanter fra Santuario della Beata Vergine dei Miracoli, Saronno, Italia, utformet av Pellegrino Tibaldi, 1596-1613
• 
  barokkatlanter ved døråpningen til Hôtel de Ville, Toulon, Frankrike, av Pierre Puget, 1656
• 
  Barokkdesign av karyatider (venstre) og atlanter (høyre), som hver symboliserer en sesong av året, av Jean Le Pautre, ca. 1670–1680, etsning på papir
• 
  Barokkatlanter av en lenestol, av Andrea Brustolon, ca 1700-1715, tre og møbeltrekk, Ca' Rezzonico, Venezia
• 
  Rokokkoatlanter i Schleissheim-palasset, München, Tyskland, sannsynligvis av Joseph Effner, tidlig på 1700-tallet
• 
  Chinoiserie-atlanter for Japanisches Palais, Dresden, Tyskland, 1715-1731
• 
  Rokokko-atlanter fra Zwinger, Dresden, Tyskland, utformet av Matthäus Daniel Pöppelmann, 1719^[14]
• 
  Rokokkoatlanter ved Sanssouci, Potsdam, Tyskland, av Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff, 1748^[15]
• 
  Rokokkoatlanter i Cuvilliés-Theater, München, Tyskland, av François de Cuvilliés, 1751–1753^[16]
• 
  Louis-seize-stil altanter på en kommode, av Jean-Henri Riesener, 1775, forgylt brone, marmorplate og forskjellige tresorter, Musée Condé, Chantilly, Frankrike^[17]
• 
  Klassisistiske atlanter til den nye Eremitasjen, St. Petersburg, Russland, utformet av Leo von Klenze og skulpturert av Alexandre Terebeniov, 1842—1851
• 
  Nyrokokko-atlanter på fasaden til Belosselski-Beloserski--palasset, St. Petersburg, utformet av Andrej Stakenschneider, 1847-1848
• 
  Nybarokke atlanter ved Palais de la Bourse, Lyon, Frankrike, 1854-1860
• 
  Klassisistiske atlanter av Merkur og en karyatid av Minerva ved Rue Édouard-Herriot nr. 39, Lyon, skulpturert av Joseph-Hugues Fabisch, 1863
• 
  Klassisistiske atlanter ved Place d'Estienne-d'Orves no. 2, Paris, skulpturert av Joseph Caillé og arkitekt Ch. Forest, 1866
• 
  Atlanter i Napoleon III-stil ved Wayne County Courthouse, Wooster, Ohio, USA, ca 1887-89.
• 
  Nybarokke atlanter på Catargiu-huset, dagens Union Museum, Iași, Romania, ca. 1880
• 
  Nygotiske engler som atlanter på Petrópolis-katedralen, Petrópolis, Brasil, utformet av Francisco Caminhoá, 1884–1925
• 
  Beaux-Arts atlanter ved en monumental inngang i Paris, ukjent arkitekt og skulptør, ca. 1900
• 
  Nyrokokko-atlanter ved Siebensterngasse no. 4-6, Wien, Østerrike, ca. 1900
• 
  Beaux-Arts atlanter i Café Bibent Place du Capitole no. 5, Toulouse, Frankrike, 1900-1910^[18]
• 
  Beaux-Arts atlanter ved Rue de Rivoli no. 45, Paris, 1905
• 
  Nygotiske atlanter ved Kniazia Romana-gate no. 6, Lviv, Ukraina, utformet av Adolf Piller og Roman Volpel, 1913
• 
  Art deco-atlanter ved graven til Străjescu-familien Bellu-kirkegården, București, Romania, av George Cristinel, 1934^[19]
• 
  Postmodernisterne atlanter ved kunstgalleriet Florence de Voldère (Avenue Matignon no. 34), Paris, Jean-Jacques Fernier, 1998^[20]